fredag 21. september 2012
tirsdag 18. september 2012
Bursdag og tur til Kumasi
Siden sist blogginnlegg har jeg fylt år! Har klart å bli hele 21 år! Dette ser jeg ikke så stor glede i, men Zoe (romvenninnen) prøvde å uttrykke hvor sykt kult og stort det er å bli 21 i statene, så jeg lot som om det var en stor greie for meg og.
Dagen startet med at jeg ble vekket klokken 7 av noen fantastiske jenter som kom inn med sang, ballonger, Ben & Jerrys is og en såpekopp. Riktig trivelig. Var en tur på forelesning før vi på kvelden dro til bydelen Osu og spiste på restauranten Monsoon. Fantastisk god mat, utrolig bra service og kjempehyggelig selskap. Særlig gøy var det da de dempet belysningen og 4 store, mannlige servitører begynte å synge bursdagssangen tostemt mens de ga meg et browniesstykke med lys på. Videre gikk turen til Container, en slags utendørs bar. Alt i alt en veldig bra dag, at det ikke var vann i springen på ISH store deler av dagen og at strømmen gikk en time eller to, la ingen demper på stemningen.
Lørdag morgen var det avreise klokken 5 om morgenen, Lise, Marita, Gunnhild, Tina og jeg skulle med buss til Kumasi. Kumasi er Ghanas nest største by med ca 1,5 millioner innbyggere. Kumasi ligger inn i landet, nordvest for Accra. Vi valgte å reise med busselskapet V.I.P enda så klysete det høres ut. Bussen var fantastisk, setene minnet om stresslesser og de spilte av filmer på tvskjermen (vel og merke på twi, det lokale språket i regionen, men det var gøy likevel). Turen tok ca 5 timer, og vel framme møtte vi noen gutter vi ble kjent med i Ada Foah da vi var der. De jobber frivillig gjennom organisasjonen AISEC og lot oss bo i huset deres. De tok oss med på det største markedet i Vest-Afrika, noe som var et evig mas. Kjøpte litt stoffer som vi skal gi til skredderen, men orket ikke stort mer enn det. På kvelden gikk vi ut og spiste fufu, en merkelig rett, men i frykt for å bli dårlige tok noen av oss stekt ris. Igjen.
Dagen etter dro vi til Ghana National Culture Centre, fint sted med småbutikker som selger trefigurer, smykker, vesker og lignende for en billigere penge enn i Accra. På kvelden dro vi hjem igjen til Accra, igjen med en behagelig buss fra V.I.P. Det var en festlig tur hvor Tina sovnet på skulderen til mannen ved siden av.
Nå er vi tilbake på campus og spiser plantain og mango for å ta igjen det vi ikke fikk i oss i Kumasi. Er forresten inne i en dritbra skrive-kort-periode, så om DU ønsker deg kort fra Ghana (og det gjør du); send meg din adresse. Hei!
Dagen startet med at jeg ble vekket klokken 7 av noen fantastiske jenter som kom inn med sang, ballonger, Ben & Jerrys is og en såpekopp. Riktig trivelig. Var en tur på forelesning før vi på kvelden dro til bydelen Osu og spiste på restauranten Monsoon. Fantastisk god mat, utrolig bra service og kjempehyggelig selskap. Særlig gøy var det da de dempet belysningen og 4 store, mannlige servitører begynte å synge bursdagssangen tostemt mens de ga meg et browniesstykke med lys på. Videre gikk turen til Container, en slags utendørs bar. Alt i alt en veldig bra dag, at det ikke var vann i springen på ISH store deler av dagen og at strømmen gikk en time eller to, la ingen demper på stemningen.
Lørdag morgen var det avreise klokken 5 om morgenen, Lise, Marita, Gunnhild, Tina og jeg skulle med buss til Kumasi. Kumasi er Ghanas nest største by med ca 1,5 millioner innbyggere. Kumasi ligger inn i landet, nordvest for Accra. Vi valgte å reise med busselskapet V.I.P enda så klysete det høres ut. Bussen var fantastisk, setene minnet om stresslesser og de spilte av filmer på tvskjermen (vel og merke på twi, det lokale språket i regionen, men det var gøy likevel). Turen tok ca 5 timer, og vel framme møtte vi noen gutter vi ble kjent med i Ada Foah da vi var der. De jobber frivillig gjennom organisasjonen AISEC og lot oss bo i huset deres. De tok oss med på det største markedet i Vest-Afrika, noe som var et evig mas. Kjøpte litt stoffer som vi skal gi til skredderen, men orket ikke stort mer enn det. På kvelden gikk vi ut og spiste fufu, en merkelig rett, men i frykt for å bli dårlige tok noen av oss stekt ris. Igjen.
Dagen etter dro vi til Ghana National Culture Centre, fint sted med småbutikker som selger trefigurer, smykker, vesker og lignende for en billigere penge enn i Accra. På kvelden dro vi hjem igjen til Accra, igjen med en behagelig buss fra V.I.P. Det var en festlig tur hvor Tina sovnet på skulderen til mannen ved siden av.
Nå er vi tilbake på campus og spiser plantain og mango for å ta igjen det vi ikke fikk i oss i Kumasi. Er forresten inne i en dritbra skrive-kort-periode, så om DU ønsker deg kort fra Ghana (og det gjør du); send meg din adresse. Hei!
onsdag 12. september 2012
Livet i Ghana
Endelig et nytt blogginnlegg fra Ghana! Jeg har fått spørsmål om jeg kan lage et innlegg med litt fun facts om Ghana og hva som er mest forskjellig fra Norge – så her kommer det! (spørsmålet kom fra meg selv, men satser på at flere er interessert).
Ghanesere
Utrolig hyggelige folk som gjerne slår av en prat på gaten. Når man spør om veien blir man nesten fulgt dit man skal, og de fleste går rundt med et smil om munnen.
De ghanesiske guttene syns det er kjempespennende med hvite jenter, og det er ikke uvanlig at noen sier «Hei, jeg så deg i klassen i dag, jeg vil være vennen din». En annen klassiker er at de gjentatte ganger spør hvor og når de kan se oss igjen. Dette er egentlig bare hyggelig, de færreste blir slitsomme.
Ghanesere går helt sinnsykt sakte. Føler meg som den mest stressa personen i verden når jeg tilnærmet går slalom mellom ghaneserne på vei til skolen. Det kan virke som de aldri har dårlig tid eller at de rett og slett nyter å spankulere – for man går stort sett alltid i kø. Her om dagen skulle jeg teste meg selv og gikk bak noen ghanesere (og ikke forbi) på vei hjem fra Night Market. Det er en gåtur som tar ca 30 sekunder, men jeg ble så frustrert at jeg løp opp trappene for å kompensere da jeg endelig kom meg tilbake til hostellet.
Maten
Mange tror at Afrika bare er ørken eller jungel, og at vi må fange/drepe/partere maten vår selv. Dette stemmer ikke, her er både Kentucky Fried Chicken, diverse pizzasteder og en mengde flotte restauranter som byr på mat fra hele verden. Her om dagen var vi på indisk, det var fantastisk.
I Ghana går man konstant på høykarbodiett enten man vil eller ikke, og det er jo litt kjipt. Ris og kylling er en gjenganger, men vi prøver å ha et så variert kosthold som overhode mulig.
Plantain er det beste i verden. Sykt digg greie som vi alle trodde var stekt banan fram til for en uke siden. Ligner veldig på en stor banan, men kan visst ikke spises før den er tilberedt på et vis. Smaker søtt og brukes som tilbehør i stedet for ris og pasta. Begynner allerede å grue meg til jeg ikke har tilgang til dette lenger.
Like nedenfor hotellet er det et marked som selger det meste av deilig og frisk frukt. Har (helt selv) utviklet mottoet: A mango a day keeps the doctor away, og er ganske fornøyd med det. Ellers kan du kjøpe lokale bananer som er kjempesmå, ananas, avokado, stjernefrukt, papaya og masse mer for en billig penge.
Skolen
Forelesningene i Ghana er ganske ulike de hjemme og byr på en del utfordringer. Verst er det at jeg i ett fag ikke hører hva foreleseren sier fordi han mumler og har bred afrikansk aksent. I tillegg snakker han utrolig sakte, så om du så får med deg første halvdel av setningen, har du garantert glemt den når resten kommer.
Det er rimelig varmt i forelesningssalene, vi kan være opptil 200 stykker i ett rom, og viftene ser de ikke noe behov i å skru på enda.
Sosiologifaget globalization and society er et kjempetrivelig fag med en utrolig kul kvinnelig foreleser. Hun bruker stadig eksempler fra eget liv og egen familie, og påstår stadig at hun skal betale oss både 5 og 10 cedi dersom vi kan svaret på spørsmålet hun stilte. Da var det kult da vi nordmennene var de eneste som visste at Volvo var fra Sverige. Ble dog ikke rikere.
Selv om mange av fagene er ganske enkle sammenlignet med hva vi lærer hjemme, er det ikke mangel på pensum. Å komme seg gjennom et par artikler daglig er forventet, men det går helt greit når man kan lese på plenen utenfor og jobbe med tænen samtidig.
Ellers
Vi bor som sagt på et internasjonalt hostell, og det liker jeg bedre og bedre. Folkene her er kjempetrivelige! Kommer fortsatt veldig godt overens med romvenninnen min, vi ser hverandre ikke så mye i løpet av dagen, men når vi gjør det har vi det jeg vil kalle gode samtaler om alt mulig.
Jeg har tidligere klagd litt på været ettersom jeg frøs de to første ukene her. Nu er den tid forbi. Det er drøyt varmt midt på dagen, og det er pinlig hvor svette vi er når vi kommer fram til forelesningssalen. Men fortvil ikke, det blir mye varmere! Ghaneserne snakker stadig om hvordan klimaforandringene har nådd Ghana, for så kaldt som dette har det ikke vært i september før. I november skal det visst bli så varmt at selv ghaneserne syns det er varmt, så jeg venter i spenning.
Vi har vært på fotballkamp! Kjempekult! Vi hadde muligheten til å kjøpe VIP billetter, men noen av oss valgte å heller kjøpe vanlige billetter for å sitte med «røkla». Det var kjempesmart – det var dritgod stemning og en stor gjeng spilte på trommer, trompet og trombone like ved oss. Helt fantastisk opplevelse.
Dette ble mye mer enn jeg hadde tenkt, men det er jo bare bra. Ble dessverre ikke noe klinekart fordi jeg må ta hensyn til de som kliner, men jeg kan fortelle at kliningen ikke vil noen ende ta – og at nye klinerelasjoner har oppstått.
Ghanesere
Utrolig hyggelige folk som gjerne slår av en prat på gaten. Når man spør om veien blir man nesten fulgt dit man skal, og de fleste går rundt med et smil om munnen.
De ghanesiske guttene syns det er kjempespennende med hvite jenter, og det er ikke uvanlig at noen sier «Hei, jeg så deg i klassen i dag, jeg vil være vennen din». En annen klassiker er at de gjentatte ganger spør hvor og når de kan se oss igjen. Dette er egentlig bare hyggelig, de færreste blir slitsomme.
Ghanesere går helt sinnsykt sakte. Føler meg som den mest stressa personen i verden når jeg tilnærmet går slalom mellom ghaneserne på vei til skolen. Det kan virke som de aldri har dårlig tid eller at de rett og slett nyter å spankulere – for man går stort sett alltid i kø. Her om dagen skulle jeg teste meg selv og gikk bak noen ghanesere (og ikke forbi) på vei hjem fra Night Market. Det er en gåtur som tar ca 30 sekunder, men jeg ble så frustrert at jeg løp opp trappene for å kompensere da jeg endelig kom meg tilbake til hostellet.
Maten
Mange tror at Afrika bare er ørken eller jungel, og at vi må fange/drepe/partere maten vår selv. Dette stemmer ikke, her er både Kentucky Fried Chicken, diverse pizzasteder og en mengde flotte restauranter som byr på mat fra hele verden. Her om dagen var vi på indisk, det var fantastisk.
I Ghana går man konstant på høykarbodiett enten man vil eller ikke, og det er jo litt kjipt. Ris og kylling er en gjenganger, men vi prøver å ha et så variert kosthold som overhode mulig.
Plantain er det beste i verden. Sykt digg greie som vi alle trodde var stekt banan fram til for en uke siden. Ligner veldig på en stor banan, men kan visst ikke spises før den er tilberedt på et vis. Smaker søtt og brukes som tilbehør i stedet for ris og pasta. Begynner allerede å grue meg til jeg ikke har tilgang til dette lenger.
Like nedenfor hotellet er det et marked som selger det meste av deilig og frisk frukt. Har (helt selv) utviklet mottoet: A mango a day keeps the doctor away, og er ganske fornøyd med det. Ellers kan du kjøpe lokale bananer som er kjempesmå, ananas, avokado, stjernefrukt, papaya og masse mer for en billig penge.
Skolen
Forelesningene i Ghana er ganske ulike de hjemme og byr på en del utfordringer. Verst er det at jeg i ett fag ikke hører hva foreleseren sier fordi han mumler og har bred afrikansk aksent. I tillegg snakker han utrolig sakte, så om du så får med deg første halvdel av setningen, har du garantert glemt den når resten kommer.
Det er rimelig varmt i forelesningssalene, vi kan være opptil 200 stykker i ett rom, og viftene ser de ikke noe behov i å skru på enda.
Sosiologifaget globalization and society er et kjempetrivelig fag med en utrolig kul kvinnelig foreleser. Hun bruker stadig eksempler fra eget liv og egen familie, og påstår stadig at hun skal betale oss både 5 og 10 cedi dersom vi kan svaret på spørsmålet hun stilte. Da var det kult da vi nordmennene var de eneste som visste at Volvo var fra Sverige. Ble dog ikke rikere.
Selv om mange av fagene er ganske enkle sammenlignet med hva vi lærer hjemme, er det ikke mangel på pensum. Å komme seg gjennom et par artikler daglig er forventet, men det går helt greit når man kan lese på plenen utenfor og jobbe med tænen samtidig.
Ellers
Vi bor som sagt på et internasjonalt hostell, og det liker jeg bedre og bedre. Folkene her er kjempetrivelige! Kommer fortsatt veldig godt overens med romvenninnen min, vi ser hverandre ikke så mye i løpet av dagen, men når vi gjør det har vi det jeg vil kalle gode samtaler om alt mulig.
Jeg har tidligere klagd litt på været ettersom jeg frøs de to første ukene her. Nu er den tid forbi. Det er drøyt varmt midt på dagen, og det er pinlig hvor svette vi er når vi kommer fram til forelesningssalen. Men fortvil ikke, det blir mye varmere! Ghaneserne snakker stadig om hvordan klimaforandringene har nådd Ghana, for så kaldt som dette har det ikke vært i september før. I november skal det visst bli så varmt at selv ghaneserne syns det er varmt, så jeg venter i spenning.
Vi har vært på fotballkamp! Kjempekult! Vi hadde muligheten til å kjøpe VIP billetter, men noen av oss valgte å heller kjøpe vanlige billetter for å sitte med «røkla». Det var kjempesmart – det var dritgod stemning og en stor gjeng spilte på trommer, trompet og trombone like ved oss. Helt fantastisk opplevelse.
Dette ble mye mer enn jeg hadde tenkt, men det er jo bare bra. Ble dessverre ikke noe klinekart fordi jeg må ta hensyn til de som kliner, men jeg kan fortelle at kliningen ikke vil noen ende ta – og at nye klinerelasjoner har oppstått.
Abonner på:
Innlegg (Atom)