Hallo! Her har det skjedd mange kjempetrivelige ting siden sist. Hjemmeeksamen er levert, vi har kommet oss gjennom årets siste forelesning og mangoprisene synker stadig. Da jeg ikke trodde ting kunne bli bedre fikk jeg besøk av verdens flotteste og triveligste person, nemlig Daniel. Vi hadde noen veldig fine dager sammen. Det var helt ok å bo på hotell med AC og ikke minst var det en fin opplevelse å ta en varm dusj for første gang på tre måneder. Vi spaserte ned Oxford Street og spiste god mat på Monsoon i sentrum før vi byttet hotell til nydelige African Royal Beach Hotel øst for byen. Her var det ca 5 andre gjester, noe jeg syns var kjempedeilig, mens Daniel stadig uttrykte sin bekymring for hotellets drift og økonomi. Alt i alt noen fantastiske dager :)
Jeg rakk ikke å være trist lenge etter at han hadde dratt, for rett som det var satt jeg i et lite fly som tok meg til Tamale nord i Ghana. Gunnhild, Lise, Marita, Tina og jeg dro tidlig torsdag morgen til Northern Region med safari og moskébesøk på agendaen. Selv var jeg overbevist om at flyet kom til å falle ned og sa meg skuffet da jeg så at flyet både var stort og nytt og besetningen var fra Spania. Favorittflyverten het Micgyver og sa at Gunnhild hadde pene øyne før han ga henne mailadressen sin.
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente før vi dro til Tamale. Byen ligger som sagt nord i Ghana, hvor størstedelen av befolkningen er muslimer. Kulturen her skulle visstnok være ganske annerledes enn i Accra, både med tanke på religion og at byen ikke er like moderne som hovedstaden. Med Kumasi i tankene (som for meg var en dårlig og slitsom utgave av Accra), var jeg spent på hva jeg ville synes om Tamale. Gleden var derfor stor da vi innså at Tamale var fantastisk! Vi ble svært positivt overrasket, folkene var utrolig hyggelige og hjelpsomme og byen var kjempeflott med små og store moskeer på hvert eneste hjørne. Vi fikk tak i masse stoffer for en billigere penge enn i Accra og fikk privat omvisning i Central Mosque, den største moskeen i byen. Videre gikk turen til «leather factory» hvor vi fikk se hvordan et ferdig skinnprodukt blir til. Natten ble tilbrakt på GNAT Hostel hvor vi hadde eget bad med varmt vann i dusjen og en kjapp takvifte. Tamale skuffet ikke på noen måter.
Neste dag skulle vi til Mole nasjonalpark. Uttrykket African time kjenner mine mest ivrige lesere fra før, og jeg kan bekrefte at konseptet også er gjeldende nord i landet. Bussen skulle gå halv ett, men vi kom oss ikke avgårde før fire. Dessverre var sitteplassene utsolgt, så det ble ståplasser på alle fem. Det er ikke så krise å stå i to timer tenkte vi, men når ghaneserne sier at turen tar to timer så tar den jo fort fire. Det ble noen kreative løsning på sitteproblemene underveis. Vel framme sjekket vi inn på Mole Motel og gikk til sengs. Lørdag morgen dro vi på gåsafari klokken 7 om morgenen. Guiden var utrolig flink og vi fikk sett krokodille, vortesvin, diverse antilopearter, vannbøffel og bavianer før vi plutselig sto ansikt til ansikt med fem svære elefanter. Jeg hadde glemt hvor pysete jeg er, men fikk en påminnelse på dette da jeg var den eneste i gruppen på ti som ikke ønsket å følge etter de, da jeg mente at vi hadde kommet alt for nærme da vi var 30 meter unna. Merkelig nok sa ikke de andre seg enige, så vi fulgte etter de og ble stående og se på elefantene bade i vannhullet i nesten en halvtime. Dette var visst andre gangen i år at guiden hadde opplevd at elefantene hadde badet i vannhullet, og det var helt fantastisk å se! Glade og fornøyde dro vi tilbake til Tamale. Søndag morgen tok vi flyet tilbake til Accra og nå er jeg tilbake på lesesalen. Første eksamen er på søndag og tiden flyr. Én måned til hjemreise i dag, og det er bra :)
Ps. Triveligste samtalen med ghaneser i Tamale:
Ghaneser: That's my sister. She is older than you.
Meg: Do you know how old I am?
Ghaneser: 18?
SCORE!
tirsdag 20. november 2012
fredag 26. oktober 2012
Kokrobite, klassetur og gudstjeneste
Hei og hopp i full galopp, nå er det litt for lenge siden det har kommet et blogginnlegg fra Afrika! Siden sist har jeg opplevd mye spennende. Helgen 5. - 7.oktober dro vi en stor gjeng til Kokrobite Beach og tok inn på «Big Milly's backyard». For å spare penger valgte Tina, Lise, Marita, Gunnhild og jeg å bo på dorms, som var en slags stor bungalov med masse senger i. Kokrobite og Big Millys var et utrolig deilig avbrekk fra livet på ISH, vi hadde en kjempehyggelig fredagskveld med god mat og drikke, før vi brukte lørdagen på å lese pensum på stranden. Lørdag kveld var det igjen duket for et herremåltid før livemusikken begynte. Bandet var rigget til rett utenfor dormsene, noe som gjorde at jeg lå våken i sengen i ca 4 timer med vannvittig høy afrikansk musikk litt for nærme øret. Morsomt å lese sendte elementer dagen etter: «Jeg hater hele dette kontinentet og vil bare hjem». Festlig hva mangel på søvn gjør med en. Når det er sagt er jeg back on track og digger Ghana igjen. Trengte bare en god natts søvn i min kjære seng på hostellet.
Uken etter var Lise og jeg så heldige at vi møtte en kjempesøt ghanesisk jente på campus som ville være vennen vår! Dette høres kanskje merkelig ut, men det er ikke så lett å komme i kontakt med ghanesiske jenter. Vyda, som hun heter, la merke til mitt UiB-handlenett og spurte om vi var fra Norge. Videre fortalte hun at hun skriver master ved Universitetet i Nordland og var i Ghana for å gjøre intervjuer til masteroppgaven. Hun utdanner seg til å bli sosionom og skriver om utviklingshemmede folk og sa seg veldig imponert over hvordan vi behandler og legger til rette for utviklingshemmede folk i Norge.
Sist helg deltok Vyda, venninnen hennes Ruby, Lise og jeg på geografiklassetur! Selv om geografi står mitt hjerte nærmest, tar jeg ingen geografifag i Ghana, så det var hyggelig å oppleve litt geografi her også. Dette med tid er jo en ganske interessant greie her i Afrika, «African time» er et eget uttrykk og på denne geografituren fikk vi virkelig erfare hvordan det er å deale med afrikanere som går etter african time. Avreise skulle være lørdag morgen kl 05.00 fra geography department. Lise og jeg, norske som vi er, sto opp klokken 4 (litt synd at jeg aldri får sove når jeg skal tidlig opp derfor hadde vært våken i 19 timer da vi skulle gå). 04.30 tuslet vi fra ISH mot geo.dep, og kl 5 satt vi klare på trappen utenfor instituttet. Var det noen andre der? Nei. 15 minutter senere kommer Vyda og venninnen, men fremdeles ingen andre. Hva vi fylte tiden med er ikke spesielt interessant, så jeg hopper heller til poenget; avreise ble klokken 9. Det ble en veldig fin dag med besøk i Shai Hills Resource Reserve, hvor vi så bavianer og gikk en fjelltur, før vi dro til Ada og slappet av i solnedgangen på stranden. Litt stress var det å være våken i 38 timer, men sånt skjer.
Søndagen inviterte Vyda alle de norske til gudstjeneste i kirken hennes! Vi visste ikke helt hva vi skulle forvente da vi gikk inn i kirken og alle satt i study groups og diskuterte bibelen, men snart ble det fest og stemning, latter og sang. Fantastisk opplevelse! Etter den 4 timer lange gudstjenesten dro vi hjem til Vyda for lunsj. Også dette var fantastisk, ghanesisk mat og kaker og is! Alt en nordmann kan ønske seg.
Nå er det helg igjen, men det er dessverre ingen grunn til å juble denne helgen. Tirsdag bestemte foreleseren i faget gender and politics seg for at vi skal ha hjemmeeksamen, 20 dataskrevne sider om valgfritt tema. «Fint om dere tar med noe fra pensum. Også kan dere jo finne litt egne kilder og. Også hadde det vært gøy å lese litt om ting fra hjemlandene deres. Og vær litt kontroversielle da dere. Ellers blir det bare kjedelig. Og den starter nå». Høres egentlig spennende ut, men det er fram til man setter seg for å skrive og innser hvor mye 20 dataskrevne sider er. Jaja. Ingen strand eller tur til nasjonalpark som planlagt, i morgen blir det skrivesalen hele dagen.
Hei sålenge!
fredag 21. september 2012
tirsdag 18. september 2012
Bursdag og tur til Kumasi
Siden sist blogginnlegg har jeg fylt år! Har klart å bli hele 21 år! Dette ser jeg ikke så stor glede i, men Zoe (romvenninnen) prøvde å uttrykke hvor sykt kult og stort det er å bli 21 i statene, så jeg lot som om det var en stor greie for meg og.
Dagen startet med at jeg ble vekket klokken 7 av noen fantastiske jenter som kom inn med sang, ballonger, Ben & Jerrys is og en såpekopp. Riktig trivelig. Var en tur på forelesning før vi på kvelden dro til bydelen Osu og spiste på restauranten Monsoon. Fantastisk god mat, utrolig bra service og kjempehyggelig selskap. Særlig gøy var det da de dempet belysningen og 4 store, mannlige servitører begynte å synge bursdagssangen tostemt mens de ga meg et browniesstykke med lys på. Videre gikk turen til Container, en slags utendørs bar. Alt i alt en veldig bra dag, at det ikke var vann i springen på ISH store deler av dagen og at strømmen gikk en time eller to, la ingen demper på stemningen.
Lørdag morgen var det avreise klokken 5 om morgenen, Lise, Marita, Gunnhild, Tina og jeg skulle med buss til Kumasi. Kumasi er Ghanas nest største by med ca 1,5 millioner innbyggere. Kumasi ligger inn i landet, nordvest for Accra. Vi valgte å reise med busselskapet V.I.P enda så klysete det høres ut. Bussen var fantastisk, setene minnet om stresslesser og de spilte av filmer på tvskjermen (vel og merke på twi, det lokale språket i regionen, men det var gøy likevel). Turen tok ca 5 timer, og vel framme møtte vi noen gutter vi ble kjent med i Ada Foah da vi var der. De jobber frivillig gjennom organisasjonen AISEC og lot oss bo i huset deres. De tok oss med på det største markedet i Vest-Afrika, noe som var et evig mas. Kjøpte litt stoffer som vi skal gi til skredderen, men orket ikke stort mer enn det. På kvelden gikk vi ut og spiste fufu, en merkelig rett, men i frykt for å bli dårlige tok noen av oss stekt ris. Igjen.
Dagen etter dro vi til Ghana National Culture Centre, fint sted med småbutikker som selger trefigurer, smykker, vesker og lignende for en billigere penge enn i Accra. På kvelden dro vi hjem igjen til Accra, igjen med en behagelig buss fra V.I.P. Det var en festlig tur hvor Tina sovnet på skulderen til mannen ved siden av.
Nå er vi tilbake på campus og spiser plantain og mango for å ta igjen det vi ikke fikk i oss i Kumasi. Er forresten inne i en dritbra skrive-kort-periode, så om DU ønsker deg kort fra Ghana (og det gjør du); send meg din adresse. Hei!
Dagen startet med at jeg ble vekket klokken 7 av noen fantastiske jenter som kom inn med sang, ballonger, Ben & Jerrys is og en såpekopp. Riktig trivelig. Var en tur på forelesning før vi på kvelden dro til bydelen Osu og spiste på restauranten Monsoon. Fantastisk god mat, utrolig bra service og kjempehyggelig selskap. Særlig gøy var det da de dempet belysningen og 4 store, mannlige servitører begynte å synge bursdagssangen tostemt mens de ga meg et browniesstykke med lys på. Videre gikk turen til Container, en slags utendørs bar. Alt i alt en veldig bra dag, at det ikke var vann i springen på ISH store deler av dagen og at strømmen gikk en time eller to, la ingen demper på stemningen.
Lørdag morgen var det avreise klokken 5 om morgenen, Lise, Marita, Gunnhild, Tina og jeg skulle med buss til Kumasi. Kumasi er Ghanas nest største by med ca 1,5 millioner innbyggere. Kumasi ligger inn i landet, nordvest for Accra. Vi valgte å reise med busselskapet V.I.P enda så klysete det høres ut. Bussen var fantastisk, setene minnet om stresslesser og de spilte av filmer på tvskjermen (vel og merke på twi, det lokale språket i regionen, men det var gøy likevel). Turen tok ca 5 timer, og vel framme møtte vi noen gutter vi ble kjent med i Ada Foah da vi var der. De jobber frivillig gjennom organisasjonen AISEC og lot oss bo i huset deres. De tok oss med på det største markedet i Vest-Afrika, noe som var et evig mas. Kjøpte litt stoffer som vi skal gi til skredderen, men orket ikke stort mer enn det. På kvelden gikk vi ut og spiste fufu, en merkelig rett, men i frykt for å bli dårlige tok noen av oss stekt ris. Igjen.
Dagen etter dro vi til Ghana National Culture Centre, fint sted med småbutikker som selger trefigurer, smykker, vesker og lignende for en billigere penge enn i Accra. På kvelden dro vi hjem igjen til Accra, igjen med en behagelig buss fra V.I.P. Det var en festlig tur hvor Tina sovnet på skulderen til mannen ved siden av.
Nå er vi tilbake på campus og spiser plantain og mango for å ta igjen det vi ikke fikk i oss i Kumasi. Er forresten inne i en dritbra skrive-kort-periode, så om DU ønsker deg kort fra Ghana (og det gjør du); send meg din adresse. Hei!
onsdag 12. september 2012
Livet i Ghana
Endelig et nytt blogginnlegg fra Ghana! Jeg har fått spørsmål om jeg kan lage et innlegg med litt fun facts om Ghana og hva som er mest forskjellig fra Norge – så her kommer det! (spørsmålet kom fra meg selv, men satser på at flere er interessert).
Ghanesere
Utrolig hyggelige folk som gjerne slår av en prat på gaten. Når man spør om veien blir man nesten fulgt dit man skal, og de fleste går rundt med et smil om munnen.
De ghanesiske guttene syns det er kjempespennende med hvite jenter, og det er ikke uvanlig at noen sier «Hei, jeg så deg i klassen i dag, jeg vil være vennen din». En annen klassiker er at de gjentatte ganger spør hvor og når de kan se oss igjen. Dette er egentlig bare hyggelig, de færreste blir slitsomme.
Ghanesere går helt sinnsykt sakte. Føler meg som den mest stressa personen i verden når jeg tilnærmet går slalom mellom ghaneserne på vei til skolen. Det kan virke som de aldri har dårlig tid eller at de rett og slett nyter å spankulere – for man går stort sett alltid i kø. Her om dagen skulle jeg teste meg selv og gikk bak noen ghanesere (og ikke forbi) på vei hjem fra Night Market. Det er en gåtur som tar ca 30 sekunder, men jeg ble så frustrert at jeg løp opp trappene for å kompensere da jeg endelig kom meg tilbake til hostellet.
Maten
Mange tror at Afrika bare er ørken eller jungel, og at vi må fange/drepe/partere maten vår selv. Dette stemmer ikke, her er både Kentucky Fried Chicken, diverse pizzasteder og en mengde flotte restauranter som byr på mat fra hele verden. Her om dagen var vi på indisk, det var fantastisk.
I Ghana går man konstant på høykarbodiett enten man vil eller ikke, og det er jo litt kjipt. Ris og kylling er en gjenganger, men vi prøver å ha et så variert kosthold som overhode mulig.
Plantain er det beste i verden. Sykt digg greie som vi alle trodde var stekt banan fram til for en uke siden. Ligner veldig på en stor banan, men kan visst ikke spises før den er tilberedt på et vis. Smaker søtt og brukes som tilbehør i stedet for ris og pasta. Begynner allerede å grue meg til jeg ikke har tilgang til dette lenger.
Like nedenfor hotellet er det et marked som selger det meste av deilig og frisk frukt. Har (helt selv) utviklet mottoet: A mango a day keeps the doctor away, og er ganske fornøyd med det. Ellers kan du kjøpe lokale bananer som er kjempesmå, ananas, avokado, stjernefrukt, papaya og masse mer for en billig penge.
Skolen
Forelesningene i Ghana er ganske ulike de hjemme og byr på en del utfordringer. Verst er det at jeg i ett fag ikke hører hva foreleseren sier fordi han mumler og har bred afrikansk aksent. I tillegg snakker han utrolig sakte, så om du så får med deg første halvdel av setningen, har du garantert glemt den når resten kommer.
Det er rimelig varmt i forelesningssalene, vi kan være opptil 200 stykker i ett rom, og viftene ser de ikke noe behov i å skru på enda.
Sosiologifaget globalization and society er et kjempetrivelig fag med en utrolig kul kvinnelig foreleser. Hun bruker stadig eksempler fra eget liv og egen familie, og påstår stadig at hun skal betale oss både 5 og 10 cedi dersom vi kan svaret på spørsmålet hun stilte. Da var det kult da vi nordmennene var de eneste som visste at Volvo var fra Sverige. Ble dog ikke rikere.
Selv om mange av fagene er ganske enkle sammenlignet med hva vi lærer hjemme, er det ikke mangel på pensum. Å komme seg gjennom et par artikler daglig er forventet, men det går helt greit når man kan lese på plenen utenfor og jobbe med tænen samtidig.
Ellers
Vi bor som sagt på et internasjonalt hostell, og det liker jeg bedre og bedre. Folkene her er kjempetrivelige! Kommer fortsatt veldig godt overens med romvenninnen min, vi ser hverandre ikke så mye i løpet av dagen, men når vi gjør det har vi det jeg vil kalle gode samtaler om alt mulig.
Jeg har tidligere klagd litt på været ettersom jeg frøs de to første ukene her. Nu er den tid forbi. Det er drøyt varmt midt på dagen, og det er pinlig hvor svette vi er når vi kommer fram til forelesningssalen. Men fortvil ikke, det blir mye varmere! Ghaneserne snakker stadig om hvordan klimaforandringene har nådd Ghana, for så kaldt som dette har det ikke vært i september før. I november skal det visst bli så varmt at selv ghaneserne syns det er varmt, så jeg venter i spenning.
Vi har vært på fotballkamp! Kjempekult! Vi hadde muligheten til å kjøpe VIP billetter, men noen av oss valgte å heller kjøpe vanlige billetter for å sitte med «røkla». Det var kjempesmart – det var dritgod stemning og en stor gjeng spilte på trommer, trompet og trombone like ved oss. Helt fantastisk opplevelse.
Dette ble mye mer enn jeg hadde tenkt, men det er jo bare bra. Ble dessverre ikke noe klinekart fordi jeg må ta hensyn til de som kliner, men jeg kan fortelle at kliningen ikke vil noen ende ta – og at nye klinerelasjoner har oppstått.
Ghanesere
Utrolig hyggelige folk som gjerne slår av en prat på gaten. Når man spør om veien blir man nesten fulgt dit man skal, og de fleste går rundt med et smil om munnen.
De ghanesiske guttene syns det er kjempespennende med hvite jenter, og det er ikke uvanlig at noen sier «Hei, jeg så deg i klassen i dag, jeg vil være vennen din». En annen klassiker er at de gjentatte ganger spør hvor og når de kan se oss igjen. Dette er egentlig bare hyggelig, de færreste blir slitsomme.
Ghanesere går helt sinnsykt sakte. Føler meg som den mest stressa personen i verden når jeg tilnærmet går slalom mellom ghaneserne på vei til skolen. Det kan virke som de aldri har dårlig tid eller at de rett og slett nyter å spankulere – for man går stort sett alltid i kø. Her om dagen skulle jeg teste meg selv og gikk bak noen ghanesere (og ikke forbi) på vei hjem fra Night Market. Det er en gåtur som tar ca 30 sekunder, men jeg ble så frustrert at jeg løp opp trappene for å kompensere da jeg endelig kom meg tilbake til hostellet.
Maten
Mange tror at Afrika bare er ørken eller jungel, og at vi må fange/drepe/partere maten vår selv. Dette stemmer ikke, her er både Kentucky Fried Chicken, diverse pizzasteder og en mengde flotte restauranter som byr på mat fra hele verden. Her om dagen var vi på indisk, det var fantastisk.
I Ghana går man konstant på høykarbodiett enten man vil eller ikke, og det er jo litt kjipt. Ris og kylling er en gjenganger, men vi prøver å ha et så variert kosthold som overhode mulig.
Plantain er det beste i verden. Sykt digg greie som vi alle trodde var stekt banan fram til for en uke siden. Ligner veldig på en stor banan, men kan visst ikke spises før den er tilberedt på et vis. Smaker søtt og brukes som tilbehør i stedet for ris og pasta. Begynner allerede å grue meg til jeg ikke har tilgang til dette lenger.
Like nedenfor hotellet er det et marked som selger det meste av deilig og frisk frukt. Har (helt selv) utviklet mottoet: A mango a day keeps the doctor away, og er ganske fornøyd med det. Ellers kan du kjøpe lokale bananer som er kjempesmå, ananas, avokado, stjernefrukt, papaya og masse mer for en billig penge.
Skolen
Forelesningene i Ghana er ganske ulike de hjemme og byr på en del utfordringer. Verst er det at jeg i ett fag ikke hører hva foreleseren sier fordi han mumler og har bred afrikansk aksent. I tillegg snakker han utrolig sakte, så om du så får med deg første halvdel av setningen, har du garantert glemt den når resten kommer.
Det er rimelig varmt i forelesningssalene, vi kan være opptil 200 stykker i ett rom, og viftene ser de ikke noe behov i å skru på enda.
Sosiologifaget globalization and society er et kjempetrivelig fag med en utrolig kul kvinnelig foreleser. Hun bruker stadig eksempler fra eget liv og egen familie, og påstår stadig at hun skal betale oss både 5 og 10 cedi dersom vi kan svaret på spørsmålet hun stilte. Da var det kult da vi nordmennene var de eneste som visste at Volvo var fra Sverige. Ble dog ikke rikere.
Selv om mange av fagene er ganske enkle sammenlignet med hva vi lærer hjemme, er det ikke mangel på pensum. Å komme seg gjennom et par artikler daglig er forventet, men det går helt greit når man kan lese på plenen utenfor og jobbe med tænen samtidig.
Ellers
Vi bor som sagt på et internasjonalt hostell, og det liker jeg bedre og bedre. Folkene her er kjempetrivelige! Kommer fortsatt veldig godt overens med romvenninnen min, vi ser hverandre ikke så mye i løpet av dagen, men når vi gjør det har vi det jeg vil kalle gode samtaler om alt mulig.
Jeg har tidligere klagd litt på været ettersom jeg frøs de to første ukene her. Nu er den tid forbi. Det er drøyt varmt midt på dagen, og det er pinlig hvor svette vi er når vi kommer fram til forelesningssalen. Men fortvil ikke, det blir mye varmere! Ghaneserne snakker stadig om hvordan klimaforandringene har nådd Ghana, for så kaldt som dette har det ikke vært i september før. I november skal det visst bli så varmt at selv ghaneserne syns det er varmt, så jeg venter i spenning.
Vi har vært på fotballkamp! Kjempekult! Vi hadde muligheten til å kjøpe VIP billetter, men noen av oss valgte å heller kjøpe vanlige billetter for å sitte med «røkla». Det var kjempesmart – det var dritgod stemning og en stor gjeng spilte på trommer, trompet og trombone like ved oss. Helt fantastisk opplevelse.
Dette ble mye mer enn jeg hadde tenkt, men det er jo bare bra. Ble dessverre ikke noe klinekart fordi jeg må ta hensyn til de som kliner, men jeg kan fortelle at kliningen ikke vil noen ende ta – og at nye klinerelasjoner har oppstått.
søndag 26. august 2012
Helgetur
Tjohei alle sammen. Her kommer det kuleste innlegget sålangt.
Siden sist har jeg vært på min første tur utenfor Accra! Fredag dro Tina, Gunnhild og jeg til Ada Foah, et sted vi hadde lest om i reisehåndboka. Først satt vi i en trotro, som er en liten buss, i tre timer. Det var helt fantastisk å sitte og se ut av vinduene mens solen var på vei ned. Heldigvis kom vi fram til tettstedet Ada Foah før det ble mørkt, slik at mopedtaxituren ble gjort mens solen gikk ned bak oss. Snart var vi fremme ved elvebanken ved elva Volta, hvor vi ble tatt videre i en afrikansk trebåt til resorten vi skulle bo på. Vel framme ble vi plassert i en bungalov hvor vi skulle sove. I Afrika (og i grunn alle andre steder i verden) blir det veldig mørkt når solen går ned, så vi ante ikke hva vi ville våkne opp til neste morgen. Det skulle vise seg å være en fantastisk sandstrand, palmer og en hyggelig betjening som serverte oss frokost på stranden. Dagen ble tilbrakt på stranden i selskap av andre norske jenter og noen gutter fra et frivillig-prosjekt.
På kvelden skulle vi hjem igjen til ISH, og en tre-timers trotro tur sto for tur (hehe). Da vi begynte å nærme oss Accra igjen ble det plutselig masse uro i trotroen før den stoppet helt opp på en bensinstasjon. Alle ombord pratet i munnen på hverandre, men på det lokale språket twi, så vi norske skjønte ingenting. Til slutt spurte jeg han som satt ved siden av meg hva som skjedde, hvorpå han rolig og forsiktig svarte: "I think we hit someone". Og det hadde vi. Sånt skjer, så vi kjørte videre og vi kom oss trygt hjem til ISH 1.
MEN. Det som gjør innlegget kult er det som kommer nå, nemliiiig: livet på International Student's Hostel 2! Jeg bor som sagt på et internasjonalt hostell, nærmere bestemt på rom 336 som jeg deler med amerikanske Zoe. Hun er kul. Livet på hostell er veldig nytt for meg, ettersom jeg aldri har gått på folkehøyskole eller lignende. Men det jeg sitter igjen med er at alle blir 14 år når de kommer innenfor dørene her, og at ukas viktigste gjøremål er å kartlegge hvem som klina med hvem mot slutten av uka. Amerikanerne er superamerikanske, og vi norske er helt sikkert ganske norske også. Jeg er fremdeles hun kjipe på rommet vårt ettersom roomien min går ut sånn annehver dag mens jeg kom hjem utslitt etter helgetur - ikke pga fylla, men pga den harde madrassen i bungaloven. Ellers er det masse merkelige karakterer på hostellet, du har den tysk-ghanesiske gutten som er så utrolig fornøyd med seg selv at han stort sett hele tiden går rundt med bare et håndkle rundt livet. Du har ALLE de amerikanske guttene som har forelsket seg i Gunnhild, og du har de amerikanske jentene som lar seg sjarmere av så og si ale ghaneserne.
Hvis DU legger igjen en kommentar skal jeg lage klinekart fra neste uke søndag 2. september.
Peace out!
Siden sist har jeg vært på min første tur utenfor Accra! Fredag dro Tina, Gunnhild og jeg til Ada Foah, et sted vi hadde lest om i reisehåndboka. Først satt vi i en trotro, som er en liten buss, i tre timer. Det var helt fantastisk å sitte og se ut av vinduene mens solen var på vei ned. Heldigvis kom vi fram til tettstedet Ada Foah før det ble mørkt, slik at mopedtaxituren ble gjort mens solen gikk ned bak oss. Snart var vi fremme ved elvebanken ved elva Volta, hvor vi ble tatt videre i en afrikansk trebåt til resorten vi skulle bo på. Vel framme ble vi plassert i en bungalov hvor vi skulle sove. I Afrika (og i grunn alle andre steder i verden) blir det veldig mørkt når solen går ned, så vi ante ikke hva vi ville våkne opp til neste morgen. Det skulle vise seg å være en fantastisk sandstrand, palmer og en hyggelig betjening som serverte oss frokost på stranden. Dagen ble tilbrakt på stranden i selskap av andre norske jenter og noen gutter fra et frivillig-prosjekt.
På kvelden skulle vi hjem igjen til ISH, og en tre-timers trotro tur sto for tur (hehe). Da vi begynte å nærme oss Accra igjen ble det plutselig masse uro i trotroen før den stoppet helt opp på en bensinstasjon. Alle ombord pratet i munnen på hverandre, men på det lokale språket twi, så vi norske skjønte ingenting. Til slutt spurte jeg han som satt ved siden av meg hva som skjedde, hvorpå han rolig og forsiktig svarte: "I think we hit someone". Og det hadde vi. Sånt skjer, så vi kjørte videre og vi kom oss trygt hjem til ISH 1.
MEN. Det som gjør innlegget kult er det som kommer nå, nemliiiig: livet på International Student's Hostel 2! Jeg bor som sagt på et internasjonalt hostell, nærmere bestemt på rom 336 som jeg deler med amerikanske Zoe. Hun er kul. Livet på hostell er veldig nytt for meg, ettersom jeg aldri har gått på folkehøyskole eller lignende. Men det jeg sitter igjen med er at alle blir 14 år når de kommer innenfor dørene her, og at ukas viktigste gjøremål er å kartlegge hvem som klina med hvem mot slutten av uka. Amerikanerne er superamerikanske, og vi norske er helt sikkert ganske norske også. Jeg er fremdeles hun kjipe på rommet vårt ettersom roomien min går ut sånn annehver dag mens jeg kom hjem utslitt etter helgetur - ikke pga fylla, men pga den harde madrassen i bungaloven. Ellers er det masse merkelige karakterer på hostellet, du har den tysk-ghanesiske gutten som er så utrolig fornøyd med seg selv at han stort sett hele tiden går rundt med bare et håndkle rundt livet. Du har ALLE de amerikanske guttene som har forelsket seg i Gunnhild, og du har de amerikanske jentene som lar seg sjarmere av så og si ale ghaneserne.
Hvis DU legger igjen en kommentar skal jeg lage klinekart fra neste uke søndag 2. september.
Peace out!
onsdag 22. august 2012
Gender and politics
Nå er det en stund siden sist jeg har blogget, og det beklager jeg selvfølgelig. Jeg kunne ønske at grunnen var at jeg ikke har hatt tid, men tid er ingen mangelvare i Ghana, så det har nok stått mer på viljen.
Siden sist har det skjedd noe spennende og masse som ikke er spennende. Blant de spennende tingene er det verdt å nevne en stor, felles tacomiddag i anledning Josefins bursdag, mitt første hjemmelagde måltid, eggsandwichen på Night Market, at vi dro ut på lørdag og hadde det kjempetrivelig og at søndagen var akkurat som en hvilken som helst dagen derpå i Bergen, med film og pringles sammen med Martine, Marita og Lise.
Mindre spennende ting som har skjedd; diverse forelesninger som foreleseren fortsatt ikke har dukket opp på, og at det var helligdag mandag, når vi hadde gledet oss til endelig å få litt rutiner.
MEN. Så til det festligste som har skjedd siden sist. I går var noen av oss nemlig på en forelesning i faget «gender and politics». Jeg har tidligere nevnt at Ghana stadig utfordrer meg på ulike måter, og i denne forelesningen toppet alt seg. Jeg føler at ingen tolererer noen andre sitt syn på ting, som jo er teit, samtidig som jeg merker at jeg er den minst tolerante av ALLE og synes at ALLE er idioter som kommer med skikkelig dumme utsagn. Favoritt-idiotene sålangt er de to feministene fra USA (rekker opp hånda for å komme med tilleggsopplysninger fra bøker skrevet av feminister), jenta fra Ghana som mente at kvinner er født mer intelligente enn menn og at babysitting krever mer skills enn å være CEO i et firma og den ghanesiske gutten som mener at grunnen til at kvinner er undertrykt er fordi kvinner selv ikke griper sjansene de får. Heldigvis er foreleseren veldig flink, og jeg lærer masse til tross for dumme medelever. Stemningen på forelesningene er veldig annerledes enn hjemme, folk er mye mer muntlig aktive, og reaksjonene varierer; folk ler (håner) de som sier noe, man applauderer noen hvis du er enig, og så videre. De amerikanske feministene foretrekker å himle med øynene uansett hva som blir sagt.
Ellers har endelig restauranten/kaféen på hostellet vårt åpnet, den heter Tasty Treats og bildene av maten ser kjempegode ut. Hadde planlagt en middag der i går, men i går stengte de før jeg var ferdig på forelesning fordi de gikk tom for mat. Så da ble det vegetable rice with chicken på ISH 1 i stedet.
I dag tenkte noen av oss å dra på stranden, men i dag regner det og er skikkelig surt. Så nå stikker jeg på gymmen i stedet, the place to be hvis du har noen timer du trenger å bruke, men ingenting å finne på.
Ha en fin uke videre alle flotte mennesker i Norge.
Siden sist har det skjedd noe spennende og masse som ikke er spennende. Blant de spennende tingene er det verdt å nevne en stor, felles tacomiddag i anledning Josefins bursdag, mitt første hjemmelagde måltid, eggsandwichen på Night Market, at vi dro ut på lørdag og hadde det kjempetrivelig og at søndagen var akkurat som en hvilken som helst dagen derpå i Bergen, med film og pringles sammen med Martine, Marita og Lise.
Mindre spennende ting som har skjedd; diverse forelesninger som foreleseren fortsatt ikke har dukket opp på, og at det var helligdag mandag, når vi hadde gledet oss til endelig å få litt rutiner.
MEN. Så til det festligste som har skjedd siden sist. I går var noen av oss nemlig på en forelesning i faget «gender and politics». Jeg har tidligere nevnt at Ghana stadig utfordrer meg på ulike måter, og i denne forelesningen toppet alt seg. Jeg føler at ingen tolererer noen andre sitt syn på ting, som jo er teit, samtidig som jeg merker at jeg er den minst tolerante av ALLE og synes at ALLE er idioter som kommer med skikkelig dumme utsagn. Favoritt-idiotene sålangt er de to feministene fra USA (rekker opp hånda for å komme med tilleggsopplysninger fra bøker skrevet av feminister), jenta fra Ghana som mente at kvinner er født mer intelligente enn menn og at babysitting krever mer skills enn å være CEO i et firma og den ghanesiske gutten som mener at grunnen til at kvinner er undertrykt er fordi kvinner selv ikke griper sjansene de får. Heldigvis er foreleseren veldig flink, og jeg lærer masse til tross for dumme medelever. Stemningen på forelesningene er veldig annerledes enn hjemme, folk er mye mer muntlig aktive, og reaksjonene varierer; folk ler (håner) de som sier noe, man applauderer noen hvis du er enig, og så videre. De amerikanske feministene foretrekker å himle med øynene uansett hva som blir sagt.
Ellers har endelig restauranten/kaféen på hostellet vårt åpnet, den heter Tasty Treats og bildene av maten ser kjempegode ut. Hadde planlagt en middag der i går, men i går stengte de før jeg var ferdig på forelesning fordi de gikk tom for mat. Så da ble det vegetable rice with chicken på ISH 1 i stedet.
I dag tenkte noen av oss å dra på stranden, men i dag regner det og er skikkelig surt. Så nå stikker jeg på gymmen i stedet, the place to be hvis du har noen timer du trenger å bruke, men ingenting å finne på.
Ha en fin uke videre alle flotte mennesker i Norge.
mandag 13. august 2012
Skolestart
Hei igjen!
Endelig er mandag og skolestart kommet. Vi har snakket mye om at vi gleder oss til skolestart, for da begynner dagene å gå fortere og vi kommer inn i rutiner. Sålangt har det ikke vært så altfor mye å gjøre her, så i dag tok jeg meg selv i å henge på gymmen i en ekstra halvtime for å ha færre timer jeg måtte bruke etterpå...
Nuvel. I går våknet vi til sol (skjer ikke så ofte som man skulle tro), og vi dro på stranden. Vi betalte 5 cedi for å komme inn (15 kr) og fikk solsenger på første rad og muligheten til å bestille drikke og mat fra en servitrise. Det var helt fantastisk å ta en fridag på stranden og bare slappe av. Solen stekte godt, og jeg føler meg endelig ikke som den bleke turisten jeg så ut som da jeg kom.
Idag begynte som sagt skolen, og jeg trasket opp mot campus kl 9. Vi hadde våre tvil om foreleseren ville komme eller ei, men jaggu kom han valsende inn bare 15 min for sen. Dette faget heter Politics of international economic relations og virket veldig bra. Vi begynte med å si navnene våre, før foreleseren fortalte litt om hva vi skal lære i år. Så kunne vi gå. Hadde også en forelesning kl 17.30, men der dukket ikke foreleseren opp. Det virker som om det er ganske vanlig, for de eneste som stilte til timen var fire nordmenn og tre amerikanere. Ser for meg ghaneserne le godt når de hører om oss som stilte på forelesninger første uka.
I dag hadde Martine bursdag, noe som ble feiret med brask og bram, eller hvertfall ris og øl, på Time Out. Videre gikk ferden til et av de syykt skitne kjøkkene på hostellet hvor vi lekte drikkeleker og fortalte skrøner. Nå har de fleste jentene tatt turen på byen, men gamlemor Ida holder seg hjemme med unnskyldingen "jeg dro jo ut på lørdag". Det virket ikke som en legitim grunn, så jeg må jobbe med unnskyldningene til nestengang det er party på g.
Merker forresten at jeg blir voldsomt utfordret på en rekke ting her, som jo er mye av poenget med å dra til Afrika i utgangspunktet. Da gymmen var stengt lørdag og søndag f.eks, begynte jeg å stille spørsmålstegn ved det til mannen i resepsjonen, noe jeg burde innse at ikke har noe for seg. Det at de er tom for kylling på Chicken inn når vi skal ha søndagsmiddagen, var også utfordrende. Du blir liksom stående og spørre deg hvordan landet kan gå rundt, men det er vel akkurat derfor landet faktisk går rundt. Folk klikker ikke på de minste ting, og man sier seg fornøyd med det man får. Til tross for at chicken inn er tom for kylling.
Satser på at det blir færre frustrasjoner og flere gleder framover. Bare én måned til jeg fyller år og blir hele 21, noe som er en eeeepisk alder, så det er jo noe å se fram til.
Hei og hå.
Endelig er mandag og skolestart kommet. Vi har snakket mye om at vi gleder oss til skolestart, for da begynner dagene å gå fortere og vi kommer inn i rutiner. Sålangt har det ikke vært så altfor mye å gjøre her, så i dag tok jeg meg selv i å henge på gymmen i en ekstra halvtime for å ha færre timer jeg måtte bruke etterpå...
Nuvel. I går våknet vi til sol (skjer ikke så ofte som man skulle tro), og vi dro på stranden. Vi betalte 5 cedi for å komme inn (15 kr) og fikk solsenger på første rad og muligheten til å bestille drikke og mat fra en servitrise. Det var helt fantastisk å ta en fridag på stranden og bare slappe av. Solen stekte godt, og jeg føler meg endelig ikke som den bleke turisten jeg så ut som da jeg kom.
Idag begynte som sagt skolen, og jeg trasket opp mot campus kl 9. Vi hadde våre tvil om foreleseren ville komme eller ei, men jaggu kom han valsende inn bare 15 min for sen. Dette faget heter Politics of international economic relations og virket veldig bra. Vi begynte med å si navnene våre, før foreleseren fortalte litt om hva vi skal lære i år. Så kunne vi gå. Hadde også en forelesning kl 17.30, men der dukket ikke foreleseren opp. Det virker som om det er ganske vanlig, for de eneste som stilte til timen var fire nordmenn og tre amerikanere. Ser for meg ghaneserne le godt når de hører om oss som stilte på forelesninger første uka.
I dag hadde Martine bursdag, noe som ble feiret med brask og bram, eller hvertfall ris og øl, på Time Out. Videre gikk ferden til et av de syykt skitne kjøkkene på hostellet hvor vi lekte drikkeleker og fortalte skrøner. Nå har de fleste jentene tatt turen på byen, men gamlemor Ida holder seg hjemme med unnskyldingen "jeg dro jo ut på lørdag". Det virket ikke som en legitim grunn, så jeg må jobbe med unnskyldningene til nestengang det er party på g.
Merker forresten at jeg blir voldsomt utfordret på en rekke ting her, som jo er mye av poenget med å dra til Afrika i utgangspunktet. Da gymmen var stengt lørdag og søndag f.eks, begynte jeg å stille spørsmålstegn ved det til mannen i resepsjonen, noe jeg burde innse at ikke har noe for seg. Det at de er tom for kylling på Chicken inn når vi skal ha søndagsmiddagen, var også utfordrende. Du blir liksom stående og spørre deg hvordan landet kan gå rundt, men det er vel akkurat derfor landet faktisk går rundt. Folk klikker ikke på de minste ting, og man sier seg fornøyd med det man får. Til tross for at chicken inn er tom for kylling.
Satser på at det blir færre frustrasjoner og flere gleder framover. Bare én måned til jeg fyller år og blir hele 21, noe som er en eeeepisk alder, så det er jo noe å se fram til.
Hei og hå.
fredag 10. august 2012
Heja!
Hei alle blogglesere.
Idag startet vi dagen med klesvask for hånd. Det var en ny og spennende opplevelse og utfordring som jeg klarte helt ok. Klærne lukter litt for mye såpe og sokkene ble skuffende lite rene. Kanskje ikke så rart siden vannet i springen er kaldt.
Videre gikk turen til volleyballbanen hvor vi tilbrakte to timer. Vi fikk tidlig besøk av tre ghanesiske gutter som ville spille med oss, noe som var kjempemorsomt i starten, men så begynte de å behandle oss som idioter og fortalte oss hvor på banen vi måtte stå før de valgte å droppe oss og heller bare spille til hverandre. Etterpå skulle de selvsagt ha nummerene våre, men vi siden vi har vært her så kort kjører vi fortsatt på med løgnen om at vi ikke har fått ghanesisk nummer enda.
På kveldinga dro vi en hel gjeng på restauranten "time out" som ligger på campus. Vi bestilte vegetar-ris, som var en tallerken med ris (burde sett den komme). Maten kom etter ca halvannen time, men ølen kom med en gang. Ølen her kommer i halvliters flasker og er 5%, så på tom mage ble vi alle lettere tipsy mens vi ventet på maten. Da maten endelig kom spiste vi som små afrikanske barn på reklamen for Unicef fordi vi var så sultne.
Videre gikk turen til mitt rom, nærmere bestemt rom 336 på ISH 2. Jobber iherdig med å bli "hun kule" ved å alltid invitere folk til mitt rom. Roomien syns sikkert det er greit med tanke på at hun alltid kommer hjem kl 2 på natten drita full, mens jeg har gått til sengs mellom elleve og halv tolv hver kveld. Nå pimper vi vin og lærer tyskerne hvordan man sier "jeg" på de ulike dialektene. Østlendingene er ikke så spennende, men Gunnhild og Annika bidrar godt med "æ" og "i".
Satser på å få lastet opp bilder en dag snart, har tatt mange superkule bilder vet dere. Internettet jobber iherdig mot meg, og bare meg, for de andre har lastet opp sånn 40 bilder på face. Jeg har ikke fått lastet opp et eneste ett.
Såå... vi snakkes! Lotsa love from Ghana da dere.
Idag startet vi dagen med klesvask for hånd. Det var en ny og spennende opplevelse og utfordring som jeg klarte helt ok. Klærne lukter litt for mye såpe og sokkene ble skuffende lite rene. Kanskje ikke så rart siden vannet i springen er kaldt.
Videre gikk turen til volleyballbanen hvor vi tilbrakte to timer. Vi fikk tidlig besøk av tre ghanesiske gutter som ville spille med oss, noe som var kjempemorsomt i starten, men så begynte de å behandle oss som idioter og fortalte oss hvor på banen vi måtte stå før de valgte å droppe oss og heller bare spille til hverandre. Etterpå skulle de selvsagt ha nummerene våre, men vi siden vi har vært her så kort kjører vi fortsatt på med løgnen om at vi ikke har fått ghanesisk nummer enda.
På kveldinga dro vi en hel gjeng på restauranten "time out" som ligger på campus. Vi bestilte vegetar-ris, som var en tallerken med ris (burde sett den komme). Maten kom etter ca halvannen time, men ølen kom med en gang. Ølen her kommer i halvliters flasker og er 5%, så på tom mage ble vi alle lettere tipsy mens vi ventet på maten. Da maten endelig kom spiste vi som små afrikanske barn på reklamen for Unicef fordi vi var så sultne.
Videre gikk turen til mitt rom, nærmere bestemt rom 336 på ISH 2. Jobber iherdig med å bli "hun kule" ved å alltid invitere folk til mitt rom. Roomien syns sikkert det er greit med tanke på at hun alltid kommer hjem kl 2 på natten drita full, mens jeg har gått til sengs mellom elleve og halv tolv hver kveld. Nå pimper vi vin og lærer tyskerne hvordan man sier "jeg" på de ulike dialektene. Østlendingene er ikke så spennende, men Gunnhild og Annika bidrar godt med "æ" og "i".
Satser på å få lastet opp bilder en dag snart, har tatt mange superkule bilder vet dere. Internettet jobber iherdig mot meg, og bare meg, for de andre har lastet opp sånn 40 bilder på face. Jeg har ikke fått lastet opp et eneste ett.
Såå... vi snakkes! Lotsa love from Ghana da dere.
tirsdag 7. august 2012
Compulsory Orientation og Batman
Hallo!
I går kom endelig romkameraten min! Vi var åpenbart på rommet til forskjellige tider, for da klokken nærmet seg halv elleve hadde vi enda ikke møttes og jeg hadde mest lyst til å sove. Etter å ha sittet og lest i halvannen time for å hilse på henne, ga jeg meg og la meg til å sove. En liten halvtime senere kom en søt amerikaner inn døra og unnskyldte seg som om hun hadde drept en i familien min. Jeg forsikret henne om at det var helt ok at ikke hun ønsket å legge seg halv elleve - det er jo tross alt ikke så mange som gjør det - før vi ble enige om å snakke mer neste morgen. Har forsåvidt ikke sett så mye til henne i dag heller, men antar at vi rekker å bli kjent på de 5 månedene vi skal sove på samme rom.
I dag og i går har vi vært på møter for å få informasjon om diverse. Ledelsen liker å komme med historier fra tidligere internasjonale studenter, så idag har vi både fått høre om han som ble ranet med pistol på lesesalen og hun som ble funnet død i sengen sin etter selvmedisinering når hun hadde malaria. Kos.
Senere dro noen av oss og spilte fotball med en ghaneser som heter Bright. Jeg var på lag med Bright som var en fantastisk solospiller, men en elendig lagspiller. Moro å se hvordan en som er så god teknisk kan være så rævva på å plassere seg uten ball. Men nok om det. Nå i kveld har vi nemlig vært på kino! Vi så Batman i en iskald kinosal, og i et lite øyeblikk lot jeg som jeg satt i jupiter-salen på Sandvika Kino. Jeg trives for all del her, men av og til tar jeg meg i å tenke at dette er ingen to ukers ferie, men et 5 måneders opphold. Likegreit med tanke på været vi har hatt siden vi kom..
Sååå... ikke stort mer å melde om, i morgen venter nok en tur på Accra Mall for å fortsette det evige søket etter grovt brød.
Får fortsatt ikke lastet opp bilder. Skal prøve et annet nett i morgen!
I går kom endelig romkameraten min! Vi var åpenbart på rommet til forskjellige tider, for da klokken nærmet seg halv elleve hadde vi enda ikke møttes og jeg hadde mest lyst til å sove. Etter å ha sittet og lest i halvannen time for å hilse på henne, ga jeg meg og la meg til å sove. En liten halvtime senere kom en søt amerikaner inn døra og unnskyldte seg som om hun hadde drept en i familien min. Jeg forsikret henne om at det var helt ok at ikke hun ønsket å legge seg halv elleve - det er jo tross alt ikke så mange som gjør det - før vi ble enige om å snakke mer neste morgen. Har forsåvidt ikke sett så mye til henne i dag heller, men antar at vi rekker å bli kjent på de 5 månedene vi skal sove på samme rom.
I dag og i går har vi vært på møter for å få informasjon om diverse. Ledelsen liker å komme med historier fra tidligere internasjonale studenter, så idag har vi både fått høre om han som ble ranet med pistol på lesesalen og hun som ble funnet død i sengen sin etter selvmedisinering når hun hadde malaria. Kos.
Senere dro noen av oss og spilte fotball med en ghaneser som heter Bright. Jeg var på lag med Bright som var en fantastisk solospiller, men en elendig lagspiller. Moro å se hvordan en som er så god teknisk kan være så rævva på å plassere seg uten ball. Men nok om det. Nå i kveld har vi nemlig vært på kino! Vi så Batman i en iskald kinosal, og i et lite øyeblikk lot jeg som jeg satt i jupiter-salen på Sandvika Kino. Jeg trives for all del her, men av og til tar jeg meg i å tenke at dette er ingen to ukers ferie, men et 5 måneders opphold. Likegreit med tanke på været vi har hatt siden vi kom..
Sååå... ikke stort mer å melde om, i morgen venter nok en tur på Accra Mall for å fortsette det evige søket etter grovt brød.
Får fortsatt ikke lastet opp bilder. Skal prøve et annet nett i morgen!
søndag 5. august 2012
Mine første døgn i Ghana
Hei alle vakre blogglesere. Nå er jeg endelig framme i Ghana etter en lang reise. Selve turen til Ghana ble veldig opp og ned, og jeg føler at jeg med stor sikkerhet kan si at jeg var innom hele følelsesregisteret i løpet av det døgnet jeg var på reisefot. Å ta av fra Norge var egentlig ikke så trist fordi jeg var så trøtt at det overskygget alt annet. På Heathrow var det så mange flotte butikker at jeg ble som en femåring i en lekebutikk, før det på flyet videre til Accra plutselig gikk opp for meg hva jeg reiste fra, og et par tårer snek seg ut forbi sovemasken. Dette ble raskt glemt da den søte flyvertinnen kom med varm mat og te og konsekvent omtalte meg som madam. Litt synd var det likevel at desserten, som jeg hadde spart til slutt, ble kastet i søpla fordi jeg tok noen sekunder på øyet. Da ungene i setene ved siden av begynte å skrike satt jeg like gjerne på et par episoder av Big Bang Theory og Top Gear. British Airways altså. De veit hva de driver med!
Vel framme på Kotoka Airport i Accra ble vi stående ei litta time i kø for å ta fingeravtrykk før vi sto enda ei litta time i kø for å få bagasjen. De påfølgende 20 minuttene ble tilbrakt i kø for å komme oss ut av bagasjeområdet. Vi ble hentet av noen gutter fra Ghana som kjørte oss til bostedet vårt, International Students Hostel 2. Her var det gledelig gjensyn med studievenninner som hadde dratt ned et par dager før. De utførte oppgaven med å få ned forventningene våre til rommene godt. Det får oss smidig over på bilder av rommet mitt. Dette skal jeg dele med en annen jente, mest sannsynlig en fra Ghana. Når hun kommer aner jeg ikke.
Morsom historie er at jeg første natten våknet klokken halv seks fordi jeg frøs. Det ''dårlige'' været ga seg ikke, så første dag i Ghana ble tilbrakt i den eneste genseren jeg har med. Hele gjengen fra Norge pluss en tysker og en fra Canada dro til Oxford Street i Accra. Den bar stort sett preg av trafikk, pågående selgere, fine smykker og mye farger. Videre gikk turen til Accra Mall hvor jeg skaffet meg simkort og kontantkort, jeg kan derfor nåes på: +233 0262653244. Første middag ble kylling ettersom det ikke går an å velge noe annet en kylling her. Kvelden ble rundet av med en joggetur på området, godkjenning av dusjfasiliteter og triveligheter på Annika sitt rom.
I dag (søndag) startet vi dagen med en guidet busstur på campus og i byen. Guiden, som jobber på International Programmes Office, var sykt lættis og het George. Senere var vi på middag med the Dean, en søt dame som snakket om at verden er et bedre sted om man sier hello til folk og smiler. Sier meg enig der. Enda senere hadde vi surprise feiring for Tina som har bursdag i dag. Dessverre var vi bare 4 stk som var kommet da Tina kom, så stemningen var litt laber. Minutter senere var rommet mitt fylt av folk fra England, Canada, Tyskland, Tsjekkia og Norge. Hei og hopp.
FIKK IKKE TIL Å LASTE OPP BILDER! KOMMER SENERE!
usikker på hvordan avsnitt funker her på denne portalen.
Vel framme på Kotoka Airport i Accra ble vi stående ei litta time i kø for å ta fingeravtrykk før vi sto enda ei litta time i kø for å få bagasjen. De påfølgende 20 minuttene ble tilbrakt i kø for å komme oss ut av bagasjeområdet. Vi ble hentet av noen gutter fra Ghana som kjørte oss til bostedet vårt, International Students Hostel 2. Her var det gledelig gjensyn med studievenninner som hadde dratt ned et par dager før. De utførte oppgaven med å få ned forventningene våre til rommene godt. Det får oss smidig over på bilder av rommet mitt. Dette skal jeg dele med en annen jente, mest sannsynlig en fra Ghana. Når hun kommer aner jeg ikke.
Morsom historie er at jeg første natten våknet klokken halv seks fordi jeg frøs. Det ''dårlige'' været ga seg ikke, så første dag i Ghana ble tilbrakt i den eneste genseren jeg har med. Hele gjengen fra Norge pluss en tysker og en fra Canada dro til Oxford Street i Accra. Den bar stort sett preg av trafikk, pågående selgere, fine smykker og mye farger. Videre gikk turen til Accra Mall hvor jeg skaffet meg simkort og kontantkort, jeg kan derfor nåes på: +233 0262653244. Første middag ble kylling ettersom det ikke går an å velge noe annet en kylling her. Kvelden ble rundet av med en joggetur på området, godkjenning av dusjfasiliteter og triveligheter på Annika sitt rom.
I dag (søndag) startet vi dagen med en guidet busstur på campus og i byen. Guiden, som jobber på International Programmes Office, var sykt lættis og het George. Senere var vi på middag med the Dean, en søt dame som snakket om at verden er et bedre sted om man sier hello til folk og smiler. Sier meg enig der. Enda senere hadde vi surprise feiring for Tina som har bursdag i dag. Dessverre var vi bare 4 stk som var kommet da Tina kom, så stemningen var litt laber. Minutter senere var rommet mitt fylt av folk fra England, Canada, Tyskland, Tsjekkia og Norge. Hei og hopp.
FIKK IKKE TIL Å LASTE OPP BILDER! KOMMER SENERE!
usikker på hvordan avsnitt funker her på denne portalen.
torsdag 2. august 2012
Dagen før dagen
Da er jeg klar for avreise kl 07.55 i morgen tidlig! Turen går først til Heathrow før vi drar videre og lander i Accra i åttetiden i morgen kveld. For første gang denne sommeren har jeg virkelig begynt å glede meg, det var en fryd å pakke klær som skulle matche disse temperaturene:
Har naturlig nok ikke veldig mye å oppdatere dere med nå, så jeg runder av innlegget med en festlig historie:
Jeg har ca 1000 kr å rutte med og lånekassen vil ikke hjelpe meg! Les videre de kommende ukene og finn ut hvordan JEG lever livet som selvnærende immigrant.
Abonner på:
Innlegg (Atom)