Bursdag og tur til Kumasi

Siden sist blogginnlegg har jeg fylt år! Har klart å bli hele 21 år! Dette ser jeg ikke så stor glede i, men Zoe (romvenninnen) prøvde å uttrykke hvor sykt kult og stort det er å bli 21 i statene, så jeg lot som om det var en stor greie for meg og.

Dagen startet med at jeg ble vekket klokken 7 av noen fantastiske jenter som kom inn med sang, ballonger, Ben & Jerrys is og en såpekopp. Riktig trivelig. Var en tur på forelesning før vi på kvelden dro til bydelen Osu og spiste på restauranten Monsoon. Fantastisk god mat, utrolig bra service og kjempehyggelig selskap. Særlig gøy var det da de dempet belysningen og 4 store, mannlige servitører begynte å synge bursdagssangen tostemt mens de ga meg et browniesstykke med lys på. Videre gikk turen til Container, en slags utendørs bar. Alt i alt en veldig bra dag, at det ikke var vann i springen på ISH store deler av dagen og at strømmen gikk en time eller to, la ingen demper på stemningen.

Lørdag morgen var det avreise klokken 5 om morgenen, Lise, Marita, Gunnhild, Tina og jeg skulle med buss til Kumasi. Kumasi er Ghanas nest største by med ca 1,5 millioner innbyggere. Kumasi ligger inn i landet, nordvest for Accra. Vi valgte å reise med busselskapet V.I.P enda så klysete det høres ut. Bussen var fantastisk, setene minnet om stresslesser og de spilte av filmer på tvskjermen (vel og merke på twi, det lokale språket i regionen, men det var gøy likevel). Turen tok ca 5 timer, og vel framme møtte vi noen gutter vi ble kjent med i Ada Foah da vi var der. De jobber frivillig gjennom organisasjonen AISEC og lot oss bo i huset deres. De tok oss med på det største markedet i Vest-Afrika, noe som var et evig mas. Kjøpte litt stoffer som vi skal gi til skredderen, men orket ikke stort mer enn det. På kvelden gikk vi ut og spiste fufu, en merkelig rett, men i frykt for å bli dårlige tok noen av oss stekt ris. Igjen.

Dagen etter dro vi til Ghana National Culture Centre, fint sted med småbutikker som selger trefigurer, smykker, vesker og lignende for en billigere penge enn i Accra. På kvelden dro vi hjem igjen til Accra, igjen med en behagelig buss fra V.I.P. Det var en festlig tur hvor Tina sovnet på skulderen til mannen ved siden av.

Nå er vi tilbake på campus og spiser plantain og mango for å ta igjen det vi ikke fikk i oss i Kumasi. Er forresten inne i en dritbra skrive-kort-periode, så om DU ønsker deg kort fra Ghana (og det gjør du); send meg din adresse. Hei!