Tjohei alle sammen. Her kommer det kuleste innlegget sålangt.
Siden sist har jeg vært på min første tur utenfor Accra! Fredag dro Tina, Gunnhild og jeg til Ada Foah, et sted vi hadde lest om i reisehåndboka. Først satt vi i en trotro, som er en liten buss, i tre timer. Det var helt fantastisk å sitte og se ut av vinduene mens solen var på vei ned. Heldigvis kom vi fram til tettstedet Ada Foah før det ble mørkt, slik at mopedtaxituren ble gjort mens solen gikk ned bak oss. Snart var vi fremme ved elvebanken ved elva Volta, hvor vi ble tatt videre i en afrikansk trebåt til resorten vi skulle bo på. Vel framme ble vi plassert i en bungalov hvor vi skulle sove. I Afrika (og i grunn alle andre steder i verden) blir det veldig mørkt når solen går ned, så vi ante ikke hva vi ville våkne opp til neste morgen. Det skulle vise seg å være en fantastisk sandstrand, palmer og en hyggelig betjening som serverte oss frokost på stranden. Dagen ble tilbrakt på stranden i selskap av andre norske jenter og noen gutter fra et frivillig-prosjekt.
På kvelden skulle vi hjem igjen til ISH, og en tre-timers trotro tur sto for tur (hehe). Da vi begynte å nærme oss Accra igjen ble det plutselig masse uro i trotroen før den stoppet helt opp på en bensinstasjon. Alle ombord pratet i munnen på hverandre, men på det lokale språket twi, så vi norske skjønte ingenting. Til slutt spurte jeg han som satt ved siden av meg hva som skjedde, hvorpå han rolig og forsiktig svarte: "I think we hit someone". Og det hadde vi. Sånt skjer, så vi kjørte videre og vi kom oss trygt hjem til ISH 1.
MEN. Det som gjør innlegget kult er det som kommer nå, nemliiiig: livet på International Student's Hostel 2! Jeg bor som sagt på et internasjonalt hostell, nærmere bestemt på rom 336 som jeg deler med amerikanske Zoe. Hun er kul. Livet på hostell er veldig nytt for meg, ettersom jeg aldri har gått på folkehøyskole eller lignende. Men det jeg sitter igjen med er at alle blir 14 år når de kommer innenfor dørene her, og at ukas viktigste gjøremål er å kartlegge hvem som klina med hvem mot slutten av uka. Amerikanerne er superamerikanske, og vi norske er helt sikkert ganske norske også. Jeg er fremdeles hun kjipe på rommet vårt ettersom roomien min går ut sånn annehver dag mens jeg kom hjem utslitt etter helgetur - ikke pga fylla, men pga den harde madrassen i bungaloven. Ellers er det masse merkelige karakterer på hostellet, du har den tysk-ghanesiske gutten som er så utrolig fornøyd med seg selv at han stort sett hele tiden går rundt med bare et håndkle rundt livet. Du har ALLE de amerikanske guttene som har forelsket seg i Gunnhild, og du har de amerikanske jentene som lar seg sjarmere av så og si ale ghaneserne.
Hvis DU legger igjen en kommentar skal jeg lage klinekart fra neste uke søndag 2. september.
Peace out!
søndag 26. august 2012
onsdag 22. august 2012
Gender and politics
Nå er det en stund siden sist jeg har blogget, og det beklager jeg selvfølgelig. Jeg kunne ønske at grunnen var at jeg ikke har hatt tid, men tid er ingen mangelvare i Ghana, så det har nok stått mer på viljen.
Siden sist har det skjedd noe spennende og masse som ikke er spennende. Blant de spennende tingene er det verdt å nevne en stor, felles tacomiddag i anledning Josefins bursdag, mitt første hjemmelagde måltid, eggsandwichen på Night Market, at vi dro ut på lørdag og hadde det kjempetrivelig og at søndagen var akkurat som en hvilken som helst dagen derpå i Bergen, med film og pringles sammen med Martine, Marita og Lise.
Mindre spennende ting som har skjedd; diverse forelesninger som foreleseren fortsatt ikke har dukket opp på, og at det var helligdag mandag, når vi hadde gledet oss til endelig å få litt rutiner.
MEN. Så til det festligste som har skjedd siden sist. I går var noen av oss nemlig på en forelesning i faget «gender and politics». Jeg har tidligere nevnt at Ghana stadig utfordrer meg på ulike måter, og i denne forelesningen toppet alt seg. Jeg føler at ingen tolererer noen andre sitt syn på ting, som jo er teit, samtidig som jeg merker at jeg er den minst tolerante av ALLE og synes at ALLE er idioter som kommer med skikkelig dumme utsagn. Favoritt-idiotene sålangt er de to feministene fra USA (rekker opp hånda for å komme med tilleggsopplysninger fra bøker skrevet av feminister), jenta fra Ghana som mente at kvinner er født mer intelligente enn menn og at babysitting krever mer skills enn å være CEO i et firma og den ghanesiske gutten som mener at grunnen til at kvinner er undertrykt er fordi kvinner selv ikke griper sjansene de får. Heldigvis er foreleseren veldig flink, og jeg lærer masse til tross for dumme medelever. Stemningen på forelesningene er veldig annerledes enn hjemme, folk er mye mer muntlig aktive, og reaksjonene varierer; folk ler (håner) de som sier noe, man applauderer noen hvis du er enig, og så videre. De amerikanske feministene foretrekker å himle med øynene uansett hva som blir sagt.
Ellers har endelig restauranten/kaféen på hostellet vårt åpnet, den heter Tasty Treats og bildene av maten ser kjempegode ut. Hadde planlagt en middag der i går, men i går stengte de før jeg var ferdig på forelesning fordi de gikk tom for mat. Så da ble det vegetable rice with chicken på ISH 1 i stedet.
I dag tenkte noen av oss å dra på stranden, men i dag regner det og er skikkelig surt. Så nå stikker jeg på gymmen i stedet, the place to be hvis du har noen timer du trenger å bruke, men ingenting å finne på.
Ha en fin uke videre alle flotte mennesker i Norge.
Siden sist har det skjedd noe spennende og masse som ikke er spennende. Blant de spennende tingene er det verdt å nevne en stor, felles tacomiddag i anledning Josefins bursdag, mitt første hjemmelagde måltid, eggsandwichen på Night Market, at vi dro ut på lørdag og hadde det kjempetrivelig og at søndagen var akkurat som en hvilken som helst dagen derpå i Bergen, med film og pringles sammen med Martine, Marita og Lise.
Mindre spennende ting som har skjedd; diverse forelesninger som foreleseren fortsatt ikke har dukket opp på, og at det var helligdag mandag, når vi hadde gledet oss til endelig å få litt rutiner.
MEN. Så til det festligste som har skjedd siden sist. I går var noen av oss nemlig på en forelesning i faget «gender and politics». Jeg har tidligere nevnt at Ghana stadig utfordrer meg på ulike måter, og i denne forelesningen toppet alt seg. Jeg føler at ingen tolererer noen andre sitt syn på ting, som jo er teit, samtidig som jeg merker at jeg er den minst tolerante av ALLE og synes at ALLE er idioter som kommer med skikkelig dumme utsagn. Favoritt-idiotene sålangt er de to feministene fra USA (rekker opp hånda for å komme med tilleggsopplysninger fra bøker skrevet av feminister), jenta fra Ghana som mente at kvinner er født mer intelligente enn menn og at babysitting krever mer skills enn å være CEO i et firma og den ghanesiske gutten som mener at grunnen til at kvinner er undertrykt er fordi kvinner selv ikke griper sjansene de får. Heldigvis er foreleseren veldig flink, og jeg lærer masse til tross for dumme medelever. Stemningen på forelesningene er veldig annerledes enn hjemme, folk er mye mer muntlig aktive, og reaksjonene varierer; folk ler (håner) de som sier noe, man applauderer noen hvis du er enig, og så videre. De amerikanske feministene foretrekker å himle med øynene uansett hva som blir sagt.
Ellers har endelig restauranten/kaféen på hostellet vårt åpnet, den heter Tasty Treats og bildene av maten ser kjempegode ut. Hadde planlagt en middag der i går, men i går stengte de før jeg var ferdig på forelesning fordi de gikk tom for mat. Så da ble det vegetable rice with chicken på ISH 1 i stedet.
I dag tenkte noen av oss å dra på stranden, men i dag regner det og er skikkelig surt. Så nå stikker jeg på gymmen i stedet, the place to be hvis du har noen timer du trenger å bruke, men ingenting å finne på.
Ha en fin uke videre alle flotte mennesker i Norge.
mandag 13. august 2012
Skolestart
Hei igjen!
Endelig er mandag og skolestart kommet. Vi har snakket mye om at vi gleder oss til skolestart, for da begynner dagene å gå fortere og vi kommer inn i rutiner. Sålangt har det ikke vært så altfor mye å gjøre her, så i dag tok jeg meg selv i å henge på gymmen i en ekstra halvtime for å ha færre timer jeg måtte bruke etterpå...
Nuvel. I går våknet vi til sol (skjer ikke så ofte som man skulle tro), og vi dro på stranden. Vi betalte 5 cedi for å komme inn (15 kr) og fikk solsenger på første rad og muligheten til å bestille drikke og mat fra en servitrise. Det var helt fantastisk å ta en fridag på stranden og bare slappe av. Solen stekte godt, og jeg føler meg endelig ikke som den bleke turisten jeg så ut som da jeg kom.
Idag begynte som sagt skolen, og jeg trasket opp mot campus kl 9. Vi hadde våre tvil om foreleseren ville komme eller ei, men jaggu kom han valsende inn bare 15 min for sen. Dette faget heter Politics of international economic relations og virket veldig bra. Vi begynte med å si navnene våre, før foreleseren fortalte litt om hva vi skal lære i år. Så kunne vi gå. Hadde også en forelesning kl 17.30, men der dukket ikke foreleseren opp. Det virker som om det er ganske vanlig, for de eneste som stilte til timen var fire nordmenn og tre amerikanere. Ser for meg ghaneserne le godt når de hører om oss som stilte på forelesninger første uka.
I dag hadde Martine bursdag, noe som ble feiret med brask og bram, eller hvertfall ris og øl, på Time Out. Videre gikk ferden til et av de syykt skitne kjøkkene på hostellet hvor vi lekte drikkeleker og fortalte skrøner. Nå har de fleste jentene tatt turen på byen, men gamlemor Ida holder seg hjemme med unnskyldingen "jeg dro jo ut på lørdag". Det virket ikke som en legitim grunn, så jeg må jobbe med unnskyldningene til nestengang det er party på g.
Merker forresten at jeg blir voldsomt utfordret på en rekke ting her, som jo er mye av poenget med å dra til Afrika i utgangspunktet. Da gymmen var stengt lørdag og søndag f.eks, begynte jeg å stille spørsmålstegn ved det til mannen i resepsjonen, noe jeg burde innse at ikke har noe for seg. Det at de er tom for kylling på Chicken inn når vi skal ha søndagsmiddagen, var også utfordrende. Du blir liksom stående og spørre deg hvordan landet kan gå rundt, men det er vel akkurat derfor landet faktisk går rundt. Folk klikker ikke på de minste ting, og man sier seg fornøyd med det man får. Til tross for at chicken inn er tom for kylling.
Satser på at det blir færre frustrasjoner og flere gleder framover. Bare én måned til jeg fyller år og blir hele 21, noe som er en eeeepisk alder, så det er jo noe å se fram til.
Hei og hå.
Endelig er mandag og skolestart kommet. Vi har snakket mye om at vi gleder oss til skolestart, for da begynner dagene å gå fortere og vi kommer inn i rutiner. Sålangt har det ikke vært så altfor mye å gjøre her, så i dag tok jeg meg selv i å henge på gymmen i en ekstra halvtime for å ha færre timer jeg måtte bruke etterpå...
Nuvel. I går våknet vi til sol (skjer ikke så ofte som man skulle tro), og vi dro på stranden. Vi betalte 5 cedi for å komme inn (15 kr) og fikk solsenger på første rad og muligheten til å bestille drikke og mat fra en servitrise. Det var helt fantastisk å ta en fridag på stranden og bare slappe av. Solen stekte godt, og jeg føler meg endelig ikke som den bleke turisten jeg så ut som da jeg kom.
Idag begynte som sagt skolen, og jeg trasket opp mot campus kl 9. Vi hadde våre tvil om foreleseren ville komme eller ei, men jaggu kom han valsende inn bare 15 min for sen. Dette faget heter Politics of international economic relations og virket veldig bra. Vi begynte med å si navnene våre, før foreleseren fortalte litt om hva vi skal lære i år. Så kunne vi gå. Hadde også en forelesning kl 17.30, men der dukket ikke foreleseren opp. Det virker som om det er ganske vanlig, for de eneste som stilte til timen var fire nordmenn og tre amerikanere. Ser for meg ghaneserne le godt når de hører om oss som stilte på forelesninger første uka.
I dag hadde Martine bursdag, noe som ble feiret med brask og bram, eller hvertfall ris og øl, på Time Out. Videre gikk ferden til et av de syykt skitne kjøkkene på hostellet hvor vi lekte drikkeleker og fortalte skrøner. Nå har de fleste jentene tatt turen på byen, men gamlemor Ida holder seg hjemme med unnskyldingen "jeg dro jo ut på lørdag". Det virket ikke som en legitim grunn, så jeg må jobbe med unnskyldningene til nestengang det er party på g.
Merker forresten at jeg blir voldsomt utfordret på en rekke ting her, som jo er mye av poenget med å dra til Afrika i utgangspunktet. Da gymmen var stengt lørdag og søndag f.eks, begynte jeg å stille spørsmålstegn ved det til mannen i resepsjonen, noe jeg burde innse at ikke har noe for seg. Det at de er tom for kylling på Chicken inn når vi skal ha søndagsmiddagen, var også utfordrende. Du blir liksom stående og spørre deg hvordan landet kan gå rundt, men det er vel akkurat derfor landet faktisk går rundt. Folk klikker ikke på de minste ting, og man sier seg fornøyd med det man får. Til tross for at chicken inn er tom for kylling.
Satser på at det blir færre frustrasjoner og flere gleder framover. Bare én måned til jeg fyller år og blir hele 21, noe som er en eeeepisk alder, så det er jo noe å se fram til.
Hei og hå.
fredag 10. august 2012
Heja!
Hei alle blogglesere.
Idag startet vi dagen med klesvask for hånd. Det var en ny og spennende opplevelse og utfordring som jeg klarte helt ok. Klærne lukter litt for mye såpe og sokkene ble skuffende lite rene. Kanskje ikke så rart siden vannet i springen er kaldt.
Videre gikk turen til volleyballbanen hvor vi tilbrakte to timer. Vi fikk tidlig besøk av tre ghanesiske gutter som ville spille med oss, noe som var kjempemorsomt i starten, men så begynte de å behandle oss som idioter og fortalte oss hvor på banen vi måtte stå før de valgte å droppe oss og heller bare spille til hverandre. Etterpå skulle de selvsagt ha nummerene våre, men vi siden vi har vært her så kort kjører vi fortsatt på med løgnen om at vi ikke har fått ghanesisk nummer enda.
På kveldinga dro vi en hel gjeng på restauranten "time out" som ligger på campus. Vi bestilte vegetar-ris, som var en tallerken med ris (burde sett den komme). Maten kom etter ca halvannen time, men ølen kom med en gang. Ølen her kommer i halvliters flasker og er 5%, så på tom mage ble vi alle lettere tipsy mens vi ventet på maten. Da maten endelig kom spiste vi som små afrikanske barn på reklamen for Unicef fordi vi var så sultne.
Videre gikk turen til mitt rom, nærmere bestemt rom 336 på ISH 2. Jobber iherdig med å bli "hun kule" ved å alltid invitere folk til mitt rom. Roomien syns sikkert det er greit med tanke på at hun alltid kommer hjem kl 2 på natten drita full, mens jeg har gått til sengs mellom elleve og halv tolv hver kveld. Nå pimper vi vin og lærer tyskerne hvordan man sier "jeg" på de ulike dialektene. Østlendingene er ikke så spennende, men Gunnhild og Annika bidrar godt med "æ" og "i".
Satser på å få lastet opp bilder en dag snart, har tatt mange superkule bilder vet dere. Internettet jobber iherdig mot meg, og bare meg, for de andre har lastet opp sånn 40 bilder på face. Jeg har ikke fått lastet opp et eneste ett.
Såå... vi snakkes! Lotsa love from Ghana da dere.
Idag startet vi dagen med klesvask for hånd. Det var en ny og spennende opplevelse og utfordring som jeg klarte helt ok. Klærne lukter litt for mye såpe og sokkene ble skuffende lite rene. Kanskje ikke så rart siden vannet i springen er kaldt.
Videre gikk turen til volleyballbanen hvor vi tilbrakte to timer. Vi fikk tidlig besøk av tre ghanesiske gutter som ville spille med oss, noe som var kjempemorsomt i starten, men så begynte de å behandle oss som idioter og fortalte oss hvor på banen vi måtte stå før de valgte å droppe oss og heller bare spille til hverandre. Etterpå skulle de selvsagt ha nummerene våre, men vi siden vi har vært her så kort kjører vi fortsatt på med løgnen om at vi ikke har fått ghanesisk nummer enda.
På kveldinga dro vi en hel gjeng på restauranten "time out" som ligger på campus. Vi bestilte vegetar-ris, som var en tallerken med ris (burde sett den komme). Maten kom etter ca halvannen time, men ølen kom med en gang. Ølen her kommer i halvliters flasker og er 5%, så på tom mage ble vi alle lettere tipsy mens vi ventet på maten. Da maten endelig kom spiste vi som små afrikanske barn på reklamen for Unicef fordi vi var så sultne.
Videre gikk turen til mitt rom, nærmere bestemt rom 336 på ISH 2. Jobber iherdig med å bli "hun kule" ved å alltid invitere folk til mitt rom. Roomien syns sikkert det er greit med tanke på at hun alltid kommer hjem kl 2 på natten drita full, mens jeg har gått til sengs mellom elleve og halv tolv hver kveld. Nå pimper vi vin og lærer tyskerne hvordan man sier "jeg" på de ulike dialektene. Østlendingene er ikke så spennende, men Gunnhild og Annika bidrar godt med "æ" og "i".
Satser på å få lastet opp bilder en dag snart, har tatt mange superkule bilder vet dere. Internettet jobber iherdig mot meg, og bare meg, for de andre har lastet opp sånn 40 bilder på face. Jeg har ikke fått lastet opp et eneste ett.
Såå... vi snakkes! Lotsa love from Ghana da dere.
tirsdag 7. august 2012
Compulsory Orientation og Batman
Hallo!
I går kom endelig romkameraten min! Vi var åpenbart på rommet til forskjellige tider, for da klokken nærmet seg halv elleve hadde vi enda ikke møttes og jeg hadde mest lyst til å sove. Etter å ha sittet og lest i halvannen time for å hilse på henne, ga jeg meg og la meg til å sove. En liten halvtime senere kom en søt amerikaner inn døra og unnskyldte seg som om hun hadde drept en i familien min. Jeg forsikret henne om at det var helt ok at ikke hun ønsket å legge seg halv elleve - det er jo tross alt ikke så mange som gjør det - før vi ble enige om å snakke mer neste morgen. Har forsåvidt ikke sett så mye til henne i dag heller, men antar at vi rekker å bli kjent på de 5 månedene vi skal sove på samme rom.
I dag og i går har vi vært på møter for å få informasjon om diverse. Ledelsen liker å komme med historier fra tidligere internasjonale studenter, så idag har vi både fått høre om han som ble ranet med pistol på lesesalen og hun som ble funnet død i sengen sin etter selvmedisinering når hun hadde malaria. Kos.
Senere dro noen av oss og spilte fotball med en ghaneser som heter Bright. Jeg var på lag med Bright som var en fantastisk solospiller, men en elendig lagspiller. Moro å se hvordan en som er så god teknisk kan være så rævva på å plassere seg uten ball. Men nok om det. Nå i kveld har vi nemlig vært på kino! Vi så Batman i en iskald kinosal, og i et lite øyeblikk lot jeg som jeg satt i jupiter-salen på Sandvika Kino. Jeg trives for all del her, men av og til tar jeg meg i å tenke at dette er ingen to ukers ferie, men et 5 måneders opphold. Likegreit med tanke på været vi har hatt siden vi kom..
Sååå... ikke stort mer å melde om, i morgen venter nok en tur på Accra Mall for å fortsette det evige søket etter grovt brød.
Får fortsatt ikke lastet opp bilder. Skal prøve et annet nett i morgen!
I går kom endelig romkameraten min! Vi var åpenbart på rommet til forskjellige tider, for da klokken nærmet seg halv elleve hadde vi enda ikke møttes og jeg hadde mest lyst til å sove. Etter å ha sittet og lest i halvannen time for å hilse på henne, ga jeg meg og la meg til å sove. En liten halvtime senere kom en søt amerikaner inn døra og unnskyldte seg som om hun hadde drept en i familien min. Jeg forsikret henne om at det var helt ok at ikke hun ønsket å legge seg halv elleve - det er jo tross alt ikke så mange som gjør det - før vi ble enige om å snakke mer neste morgen. Har forsåvidt ikke sett så mye til henne i dag heller, men antar at vi rekker å bli kjent på de 5 månedene vi skal sove på samme rom.
I dag og i går har vi vært på møter for å få informasjon om diverse. Ledelsen liker å komme med historier fra tidligere internasjonale studenter, så idag har vi både fått høre om han som ble ranet med pistol på lesesalen og hun som ble funnet død i sengen sin etter selvmedisinering når hun hadde malaria. Kos.
Senere dro noen av oss og spilte fotball med en ghaneser som heter Bright. Jeg var på lag med Bright som var en fantastisk solospiller, men en elendig lagspiller. Moro å se hvordan en som er så god teknisk kan være så rævva på å plassere seg uten ball. Men nok om det. Nå i kveld har vi nemlig vært på kino! Vi så Batman i en iskald kinosal, og i et lite øyeblikk lot jeg som jeg satt i jupiter-salen på Sandvika Kino. Jeg trives for all del her, men av og til tar jeg meg i å tenke at dette er ingen to ukers ferie, men et 5 måneders opphold. Likegreit med tanke på været vi har hatt siden vi kom..
Sååå... ikke stort mer å melde om, i morgen venter nok en tur på Accra Mall for å fortsette det evige søket etter grovt brød.
Får fortsatt ikke lastet opp bilder. Skal prøve et annet nett i morgen!
søndag 5. august 2012
Mine første døgn i Ghana
Hei alle vakre blogglesere. Nå er jeg endelig framme i Ghana etter en lang reise. Selve turen til Ghana ble veldig opp og ned, og jeg føler at jeg med stor sikkerhet kan si at jeg var innom hele følelsesregisteret i løpet av det døgnet jeg var på reisefot. Å ta av fra Norge var egentlig ikke så trist fordi jeg var så trøtt at det overskygget alt annet. På Heathrow var det så mange flotte butikker at jeg ble som en femåring i en lekebutikk, før det på flyet videre til Accra plutselig gikk opp for meg hva jeg reiste fra, og et par tårer snek seg ut forbi sovemasken. Dette ble raskt glemt da den søte flyvertinnen kom med varm mat og te og konsekvent omtalte meg som madam. Litt synd var det likevel at desserten, som jeg hadde spart til slutt, ble kastet i søpla fordi jeg tok noen sekunder på øyet. Da ungene i setene ved siden av begynte å skrike satt jeg like gjerne på et par episoder av Big Bang Theory og Top Gear. British Airways altså. De veit hva de driver med!
Vel framme på Kotoka Airport i Accra ble vi stående ei litta time i kø for å ta fingeravtrykk før vi sto enda ei litta time i kø for å få bagasjen. De påfølgende 20 minuttene ble tilbrakt i kø for å komme oss ut av bagasjeområdet. Vi ble hentet av noen gutter fra Ghana som kjørte oss til bostedet vårt, International Students Hostel 2. Her var det gledelig gjensyn med studievenninner som hadde dratt ned et par dager før. De utførte oppgaven med å få ned forventningene våre til rommene godt. Det får oss smidig over på bilder av rommet mitt. Dette skal jeg dele med en annen jente, mest sannsynlig en fra Ghana. Når hun kommer aner jeg ikke.
Morsom historie er at jeg første natten våknet klokken halv seks fordi jeg frøs. Det ''dårlige'' været ga seg ikke, så første dag i Ghana ble tilbrakt i den eneste genseren jeg har med. Hele gjengen fra Norge pluss en tysker og en fra Canada dro til Oxford Street i Accra. Den bar stort sett preg av trafikk, pågående selgere, fine smykker og mye farger. Videre gikk turen til Accra Mall hvor jeg skaffet meg simkort og kontantkort, jeg kan derfor nåes på: +233 0262653244. Første middag ble kylling ettersom det ikke går an å velge noe annet en kylling her. Kvelden ble rundet av med en joggetur på området, godkjenning av dusjfasiliteter og triveligheter på Annika sitt rom.
I dag (søndag) startet vi dagen med en guidet busstur på campus og i byen. Guiden, som jobber på International Programmes Office, var sykt lættis og het George. Senere var vi på middag med the Dean, en søt dame som snakket om at verden er et bedre sted om man sier hello til folk og smiler. Sier meg enig der. Enda senere hadde vi surprise feiring for Tina som har bursdag i dag. Dessverre var vi bare 4 stk som var kommet da Tina kom, så stemningen var litt laber. Minutter senere var rommet mitt fylt av folk fra England, Canada, Tyskland, Tsjekkia og Norge. Hei og hopp.
FIKK IKKE TIL Å LASTE OPP BILDER! KOMMER SENERE!
usikker på hvordan avsnitt funker her på denne portalen.
Vel framme på Kotoka Airport i Accra ble vi stående ei litta time i kø for å ta fingeravtrykk før vi sto enda ei litta time i kø for å få bagasjen. De påfølgende 20 minuttene ble tilbrakt i kø for å komme oss ut av bagasjeområdet. Vi ble hentet av noen gutter fra Ghana som kjørte oss til bostedet vårt, International Students Hostel 2. Her var det gledelig gjensyn med studievenninner som hadde dratt ned et par dager før. De utførte oppgaven med å få ned forventningene våre til rommene godt. Det får oss smidig over på bilder av rommet mitt. Dette skal jeg dele med en annen jente, mest sannsynlig en fra Ghana. Når hun kommer aner jeg ikke.
Morsom historie er at jeg første natten våknet klokken halv seks fordi jeg frøs. Det ''dårlige'' været ga seg ikke, så første dag i Ghana ble tilbrakt i den eneste genseren jeg har med. Hele gjengen fra Norge pluss en tysker og en fra Canada dro til Oxford Street i Accra. Den bar stort sett preg av trafikk, pågående selgere, fine smykker og mye farger. Videre gikk turen til Accra Mall hvor jeg skaffet meg simkort og kontantkort, jeg kan derfor nåes på: +233 0262653244. Første middag ble kylling ettersom det ikke går an å velge noe annet en kylling her. Kvelden ble rundet av med en joggetur på området, godkjenning av dusjfasiliteter og triveligheter på Annika sitt rom.
I dag (søndag) startet vi dagen med en guidet busstur på campus og i byen. Guiden, som jobber på International Programmes Office, var sykt lættis og het George. Senere var vi på middag med the Dean, en søt dame som snakket om at verden er et bedre sted om man sier hello til folk og smiler. Sier meg enig der. Enda senere hadde vi surprise feiring for Tina som har bursdag i dag. Dessverre var vi bare 4 stk som var kommet da Tina kom, så stemningen var litt laber. Minutter senere var rommet mitt fylt av folk fra England, Canada, Tyskland, Tsjekkia og Norge. Hei og hopp.
FIKK IKKE TIL Å LASTE OPP BILDER! KOMMER SENERE!
usikker på hvordan avsnitt funker her på denne portalen.
torsdag 2. august 2012
Dagen før dagen
Da er jeg klar for avreise kl 07.55 i morgen tidlig! Turen går først til Heathrow før vi drar videre og lander i Accra i åttetiden i morgen kveld. For første gang denne sommeren har jeg virkelig begynt å glede meg, det var en fryd å pakke klær som skulle matche disse temperaturene:
Har naturlig nok ikke veldig mye å oppdatere dere med nå, så jeg runder av innlegget med en festlig historie:
Jeg har ca 1000 kr å rutte med og lånekassen vil ikke hjelpe meg! Les videre de kommende ukene og finn ut hvordan JEG lever livet som selvnærende immigrant.
Abonner på:
Innlegg (Atom)