Kokrobite, klassetur og gudstjeneste

Hei og hopp i full galopp, nå er det litt for lenge siden det har kommet et blogginnlegg fra Afrika! Siden sist har jeg opplevd mye spennende. Helgen 5. - 7.oktober dro vi en stor gjeng til Kokrobite Beach og tok inn på «Big Milly's backyard». For å spare penger valgte Tina, Lise, Marita, Gunnhild og jeg å bo på dorms, som var en slags stor bungalov med masse senger i. Kokrobite og Big Millys var et utrolig deilig avbrekk fra livet på ISH, vi hadde en kjempehyggelig fredagskveld med god mat og drikke, før vi brukte lørdagen på å lese pensum på stranden. Lørdag kveld var det igjen duket for et herremåltid før livemusikken begynte. Bandet var rigget til rett utenfor dormsene, noe som gjorde at jeg lå våken i sengen i ca 4 timer med vannvittig høy afrikansk musikk litt for nærme øret. Morsomt å lese sendte elementer dagen etter: «Jeg hater hele dette kontinentet og vil bare hjem». Festlig hva mangel på søvn gjør med en. Når det er sagt er jeg back on track og digger Ghana igjen. Trengte bare en god natts søvn i min kjære seng på hostellet.

Uken etter var Lise og jeg så heldige at vi møtte en kjempesøt ghanesisk jente på campus som ville være vennen vår! Dette høres kanskje merkelig ut, men det er ikke så lett å komme i kontakt med ghanesiske jenter. Vyda, som hun heter, la merke til mitt UiB-handlenett og spurte om vi var fra Norge. Videre fortalte hun at hun skriver master ved Universitetet i Nordland og var i Ghana for å gjøre intervjuer til masteroppgaven. Hun utdanner seg til å bli sosionom og skriver om utviklingshemmede folk og sa seg veldig imponert over hvordan vi behandler og legger til rette for utviklingshemmede folk i Norge.

Sist helg deltok Vyda, venninnen hennes Ruby, Lise og jeg på geografiklassetur! Selv om geografi står mitt hjerte nærmest, tar jeg ingen geografifag i Ghana, så det var hyggelig å oppleve litt geografi her også. Dette med tid er jo en ganske interessant greie her i Afrika, «African time» er et eget uttrykk og på denne geografituren fikk vi virkelig erfare hvordan det er å deale med afrikanere som går etter african time. Avreise skulle være lørdag morgen kl 05.00 fra geography department. Lise og jeg, norske som vi er, sto opp klokken 4 (litt synd at jeg aldri får sove når jeg skal tidlig opp derfor hadde vært våken i 19 timer da vi skulle gå). 04.30 tuslet vi fra ISH mot geo.dep, og kl 5 satt vi klare på trappen utenfor instituttet. Var det noen andre der? Nei. 15 minutter senere kommer Vyda og venninnen, men fremdeles ingen andre. Hva vi fylte tiden med er ikke spesielt interessant, så jeg hopper heller til poenget; avreise ble klokken 9. Det ble en veldig fin dag med besøk i Shai Hills Resource Reserve, hvor vi så bavianer og gikk en fjelltur, før vi dro til Ada og slappet av i solnedgangen på stranden. Litt stress var det å være våken i 38 timer, men sånt skjer.

Søndagen inviterte Vyda alle de norske til gudstjeneste i kirken hennes! Vi visste ikke helt hva vi skulle forvente da vi gikk inn i kirken og alle satt i study groups og diskuterte bibelen, men snart ble det fest og stemning, latter og sang. Fantastisk opplevelse! Etter den 4 timer lange gudstjenesten dro vi hjem til Vyda for lunsj. Også dette var fantastisk, ghanesisk mat og kaker og is! Alt en nordmann kan ønske seg.

Nå er det helg igjen, men det er dessverre ingen grunn til å juble denne helgen. Tirsdag bestemte foreleseren i faget gender and politics seg for at vi skal ha hjemmeeksamen, 20 dataskrevne sider om valgfritt tema. «Fint om dere tar med noe fra pensum. Også kan dere jo finne litt egne kilder og. Også hadde det vært gøy å lese litt om ting fra hjemlandene deres. Og vær litt kontroversielle da dere. Ellers blir det bare kjedelig. Og den starter nå». Høres egentlig spennende ut, men det er fram til man setter seg for å skrive og innser hvor mye 20 dataskrevne sider er. Jaja. Ingen strand eller tur til nasjonalpark som planlagt, i morgen blir det skrivesalen hele dagen.

Hei sålenge!